Å skynde seg langsomt er ikke fort gjort, men det er fort nok (..og litt utgjort!)!

Hei godtfolk!

Jeg har hele tiden tenkt og sagt at jeg ikke skal skrive blogg bare for å skrive blogg, disse innleggene må ha litt nyttig innhold synes jeg.
Og siden denne hjernen ikke flommer over av kloke ord hele tiden, tro det den som vil, kan det gå litt tid mellom hver gang det kommer noe nytt fra denne kanten. Men nå føler jeg at jeg har litt på hjertet igjen:)

Jeg har tidligere skrevet om at jeg har kommet langt dette siste året, men at jeg likevel har kjent på skuffelsen over ikke å ha kommet så langt som jeg hadde håpet på. Og ei flott dame sa så til meg at det er noe som heter “å skynde seg langsomt”. Det er kloke ord som jeg jeg har lagt meg på minnet og prøvd å godta og leve etter.

Hele livet mitt har jeg tenkt at “bare jeg får orden på ditt og datt, så skal jeg begynne å leve!” Tiden gikk, måneder ble til år og livet mitt trøblet seg avgårde uten at jeg fant noen løsning Så endelig en dag, etter alt for lang tid, bestemte jeg meg for hva som måtte til. Operasjonen ble gjennomført og plutselig var jeg klar og ivrig etter å starte med å leve og utforske livet mitt! Jeg var klar til å jobbe igjen, gå ut på byen, gå ut å spise, danse, treffe drømmemannen, trene, gå på fjelltur, lære nye ting, være uredd, være leken og fri osv osv.

Men så kjente jeg at jeg var sliten, så forferdelig, forferdelig sliten! Kroppen hadde ikke krefter til alt jeg hadde lyst til. Alle årene med alle de harde kampene hadde satt sine spor og jeg måtte godta å skynde meg langsomt. Jeg kunne ikke oppnå flere mål samtidig, noen måtte vente. Og de ventet tålmodig. Linn måtte lades opp igjen.

Tålmodigheten gav avkastning og kreftene vender sakte, men sikkert tilbake. Jeg har lært meg å lytte til signalene fra kropp og sinn og jeg vet nå hva de forteller meg, men jeg kjenner også at det fremdeles er viktig for meg å prioritere. Hva er viktig og når er det viktig? Hvem og hva gir påfyll?

Det tok lang tid å finne løsning, være i prosess før og etter operasjon, finne igjen krefter osv og vips rips så hadde “alle” fått seg kjærester og barn gitt. Hehe, de man tenkte man skulle finne på haugevis av moro, tull og fanteri med, nei, de har rett og slett ikke tid og mulighet lenger de. I alle fall ikke like mye tid og mulighet som meg selv 🙂 Thihi, nå tror du kanskje denne teksten har en dårlig skjult undertone og at alt egentlig bare er bittert og tårevått, men sånn er det heldigvis ikke altså! Jeg unner av hele mitt store hjerte alle mine venner alle fine kjærester de møter og alle de flotte barna de lager og jeg er så heldig å være tante Linn og i tillegg “tante” Linn til så mange.

Allikevel, jeg skal ikke legge skjul på at dette tvinger meg til tenke litt nytt, men å gå utenfor boksen å tenke der har vel aldri vært feil det, har det vel? Jeg får i både pose og sekk jeg nå; jeg har gode og fine venner allerede og nå skal jeg ut å finne noen nye fine noen i tillegg 🙂

Nå skal jeg “practice what I preach” og nyte livet slik jeg mang en gang har skrevet om at jeg skal!!

Jeg fortsetter å tenke løsninger. Jeg vil fortsette å se muligheter og ikke begrensninger. Jeg skal ta de mulighetene som byr seg og åpne mange nye dører Det er flere ting jeg gleder meg til utover sommeren og jeg skal jobbe for å kunne skrive inn enda mer i kalenderen!

 

Å skynde seg langsomt er ikke fort unnagjort, men det spiller ingen rolle! Det viktigste er å komme frem til slutt 🙂

Jeg heier på dere!

Stor klem 🙂

 

 

 

 Og min deilige feel-good-sang må være med:

musicnodes
Alicia Keys featuring Nicki Minaj: Girl On Fire

8 kommentarer
    1. Linnemor. Kloke ord fra deg. Kjenne på hver ny opplevelse og nyte den, nettopp det å skynde seg langsomt. mamma

    2. Kjære deg
      Håper du har levd livet i sommer. Men husk at drømmemannen kommer ikke på døra. Minst 2 dates i måneden ;;) Vet det er slitsomt, men uten dating ingen drømmemann. Sånn er det dessverre 😉

    3. Takk for ærlighet og oppmuntring. Datt innom dette fine blogginnlegget, og ville bare si det. Stå på – og vær deg selv. Her i pedagogikkboka mi står det at “livet er det som skjer, mens du venter på at noe skal hende”. Og hvis det er greit for deg, slenger jeg på: Gud velsigne deg. Du er verdifull 🙂 Håper det går deg godt her i livet. Mvh Sara

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg