Og jeg så mitt snitt til å være stolt og fin og kastet håndkleet!

Hei og hå i søndagsluka!

Jeg er jo ikke lengre ufortjent singel jeg nå. Nå har jeg fått meg en så fin kjæreste. Og denne fine kjæresten trives godt med å behandle meg som en dronning.
Men, i fare for å bli for godt vant, høy på pære og storforlangende, har jeg sagt til han at jeg nok ikke kan være dronning hver dag. Dette har han godtatt bare sånn delvis.

For denne januarhelgen hadde han planlagt en overraskelse.
“Du må nok belage deg på å være dronninga mi for en helg” skrev han til meg i SMS.
Jeg fniste litt, pakket tiaraen og gledet meg stort.

Turen gikk til Kiel med flotte Color Fantasy!
Lørdag kl 10 ankom vi Kiel og det var grått og regntungt på den andre siden av vinduet i lugaren. Da vi antok at veldig mange kom til å gå i land for shopping i Kiel, bestemte vi oss for å nyte en mindre folksom båt og tilbringe noen timer i spa- og fitnessenteret. Vi ville trene med utsikt over Kiel, nyte bobler i boblebad, teste om massasjestoler er noe tess og bare nyte å være på tur.

Før vi tuslet avgårde sa jeg til Joachim at det å dusje i en fellesdusj har vært en opplevelse jeg har ønsket å dele med noen og at jeg derfor ikke var sikker på at jeg ville noe mer enn å trene her nå. Dusjing kunne jeg gjøre på lugaren. 

Først misforstod han meg og trodde det skyldes at jeg var utrygg og redd. Han begynte å tenkte praktisk for å  finne løsninger på hvordan jeg kunne slippe å vise meg frem dersom jeg ikke ville.
Jeg skjønte at han ikke skjønte og jeg forklarte hva jeg tenkte om at delt glede er dobbelt glede, at mestring for meg er større når noen ser den osv.

Min beste venninne Therese sa til meg før operasjonen at hun gledet seg til å stå sammen med meg i en fellesdusj, se meg holde hodet stolt hevet og la nysgjerrige blikk være akkurat det de er.

Og det var det jeg visste at jeg ikke kom til å få oppleve i garderoben på båten. Jeg gledet meg, men fikk ikke delt det med noen! Uten å ha spurt tok jeg det nemlig for gitt at det ikke hadde blitt godt mottatt om jeg dro med meg Joachim inn i jentegarderoben for å bevitne mestringen min.

Så da bestemte jeg meg for at det fikk holde meg meg. Selveste meg alene! Selveste dronninga! Jeg fikk være vitne min egen stolthet og heller gjenfortelle den til andre.

Så etter trening gikk jeg spent inn i garderoben for å dusje og ta på meg badetøy. Men hva ser jeg? Ingen andre! Stemmer det, alle andre hadde jo gått i land! Jaja, siden jeg var så godt i gang med å inngå kompromisser med meg selv, bestemte jeg meg for at jeg fikk dusje alene og ha hodet stolt hevet i mitt eget selskap. Jeg var jo i alle fall i en fellesgarderobe og kanskje noen kom etterhvert!

Så da gjorde jeg det; dusjet alene i all min prakt! Men ingen kom, skuffende nok, og jeg tuslet ut igjen med kroppen inntullet i et håndkle.

Men så! Plutselig kommer det en godt voksen, bikibikledt dame inn! Hun skulle overlevere badekåpe og badeslippers fra Joachim til “hun med kort hår”. Og det var jo bare meg der, så jeg var lett å finne. Hun tuslet videre mot dusjen og jeg så mitt snitt til å være stolt og fin og kastet håndkleet! 

Og da stod jeg der da! Tattaaaaaa! Naken, med lykkepose på magen og med mine +6 kosenytelevelivetkiloer ervervet etter operasjonen (forsåvidt velfortjent, men dog ganske irriterende)!

Stolt var jeg og stolt var min indre gudinne der hun skålte med meg i champagne og boblet over av latter og faenskap! Og begge hadde vi tiaraen på selvfølgelig!

Damen skulle ikke annet enn å skylle hender og snudde seg snart mot meg igjen. Jeg så ikke på henne, det skal jeg innrømme at jeg ikke turte, men hun ble nok nysgjerrig på meg.
“Det er fint å kunne dusje på lugaren synes jeg” sa hun. Hva hun mente med det vet jeg ikke. Kanskje hun skulle unnskylde hvorfor ikke hun selv dusjet. Kanskje hun rett og slett ikke likte fellesgarderober.
“Jeg synes det er fint å gjøre det her jeg!” kunne jeg svare. Og hun skulle snakke mer; om både spasenter, massasjetilbudet, Kiel osv.
Hva hun tenkte om meg aner jeg ikke. Om hun i det hele tatt forstod hva som traff henne, får jeg heller aldri vite.
Jeg er fornøyd med hva jeg gjorde og jeg håper hun så mestringen, gleden og stoltheten min!

Det hører også med til historien at vi boblet og drakk cava til hender og føtter  var lyserosa og skrukkete, hodet var fylt med berusende bobler og vi var varme og godt fornøyd.
Deretter okkuperte vi massasjestoler til skuldre var litt mindre stive, til vi hadde overhørt nok fagprat om barnevern fra høytsnakkende og tungthørende damer i boblebadet ved siden av og til magen ropte etter påfyll av annet enn cava.

Det er snart to år siden operasjonen som er roten til så mye godt, men jeg nyter fremdeles å kjenne på at jeg ikke er redd, at jeg nå kan kose meg, ha skuldrene nede og ha god tid! Det er så deilig!!

Neste spaopplevelse blir med min kjære søster om noen måneder og da har jeg henne å dele stoltheten og mestringen i garderoben med! Det skal bli bra og jeg klarer nesten ikke vente!
Og frem til det skal jeg og min indre gudinne løpe noen timer på tredemølle slik at +6 kosekilo blir litt færre.

Jeg rister på rumpa og sier nok en gang hipp hurra for å være perfekt uperfekt, skipper på egen skute, dronninga over sitt eget liv (men ikke hver dag da :)) og for den indre gudinnen som har vært ute og danset fnisende og rakrygget rundt med øyne fulle av faenskap og fanteri i lang tid nå.

Peace and love!

Husk å gi faen da dere!

klemmer <3

 

13 kommentarer
    1. Åååå, digget dette innlegget, og ikkje minst deg! Fantastisk hvordan du ufarliggjør stomi på denne måten! Du er virkelig en inspirasjon for andre! :-):-)

    2. Du er helt fantastisk Linn. Så modig og tøff. Imponert over deg. Jeg beundrer deg virkelig. Du baner veien og jeg følger etter. Litt tryggere når du allerede har prøvd det ut 🙂 hehe Det blir liksom slik at jeg tenker. Jøss – Linn gjorde det. Ja da kan vel jeg og. Guri som jeg heier på deg. Utrolig kjekt at du har en så flott kjæreste 🙂 La ham “dulle” med deg. Du har fortjent det 🙂 Gleder meg alltid over å lese bloggen din. En fantastisk god hjelp og støtte for meg og mange flere. Masse lykke til videre 🙂 Klem fra Anita

    3. Anita: Kjære fine, gode Anita! Tusen takk igjen for at du skriver til meg! Jeg ble så stolt nå da du skrev “Linn gjorde det. Ja da kan vel jeg og.” Kult! Synes det er så fint at du følger etter, det gjør meg sterkere også! Masse lykke til videre til deg også. det er stas at du følger meg og lar meg følge deg! Jeg heier på deg og sender all verdens gode klemmer <3

    4. Kjære Linnemor.. jeg unner deg så at du ikke lenger er redd, men stolt og glad. ( og for en flott tur). 🙂

    5. Jeg ble så glad av å lese dette. Selv om jeg ikke kjenner deg blir jeg stolt av deg når jeg leser dette. Du er tøff!

    6. Heisan du flotte, tøffe, levende, nyforelskede Linn. Endelig fått samla meg og sett litt på bloggen din gjennom andre sin nyopprettede. Er så herlig å lese det du har skrevet og skal absolutt få lest alt du har skrevet, må bare få flyttet Emmili over i den nye leiligheten.. Er så superstolt av deg, og hvem er det forresten som har definert normalen? Kos deg med Joachim. Kjempekjekt fra anita

    7. Anita gnisten holter: Hei, kjære Anita! Åhh, det er så moro at du nå har lest! Og jeg gleder meg til du leser resten! Veldig gøy med André sin også, gleder meg til å følge den! Nei, du sier noe. Hvem definerer normalen? Uansett, det er interessant å være utenfor normalen tenker jeg! Stor klem <3

    8. Hei kjære Linn. Nå har jeg lest og grått og latt meg imponere over din ærlighet og din fantastiske “rett i hjertet” måte å kommunisere på. Og, det du sier om skam, er noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Jeg tror de fleste av oss har kjent på skam, ikke fordi vi har stomi, men fordi det er gjenkjenbart i situasjoner som er viktige for oss, eller som ufrivillig har blitt en del av livene våre. Jeg tenker at du ved å sette fokus på det du har opplevd i ditt liv, kan hjelpe andre til å være ærlige med saker som er vanskelige slik at det på den måten kan bli ufarliggjort. Kunnskap gir forståelse, og forståelse kan ufarliggjøre det vi skammer oss over. Må referere litt til Lisbeth Salander som sier “Vi velger selv hvilket liv vi skal leve” og litt i overført betydning har du tatt kontroll over eg et liv og orket å “Stå i det” og det står det mer respekt av enn ord kan forklare. Jeg ønsker at du får mange tilbud om foredrag slik at du kan fortsette å motivere andre gjennom din erfaring med å være ærlig i forhold til det uperfekte perfekte. Hvis ikke støtter jeg forslaget om å skrive bok, du er en mester med ord Linn. Veldig glad i deg og stolt over å kjenne deg. stor klem fra Anita

    9. Jeg var så heldig å høre deg snakke om dine erfaringer på vårt Fagseminar på Lillestrøm i mars 2013. De gangene jeg selv har undervist helsepersonell eller andre stomiopererte, har jeg vist til deg. Jeg beundrer ditt mot, din styrke og din gnistrende livsvilje. Jeg fryder meg med deg og din mestring i alle livets ulike situasjoner. Lykke til videre –
      stomisykepleier i Tønsberg, Anne Karine

    10. Stomispl. Anne Karine Andersen: Hei! Så koselig å høre fra deg og at du var på seminaret! Jeg er veldig glad for at du snakker om meg i undervisning! Si i fra om du kan bruke meg til foredrag eller lignende, jeg har veldig lyst til å snakke mer slik jeg gjorde på Lillestrøm 🙂 Tusen takk for veldig fine og rørende ord! Stor klem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg