Hei alle!
2012 nærmer seg slutten og endelig kan jeg se tilbake på et år og kjenne at jeg er ordentlig stolt av det! Sånn helt inn i sjela, hjertet og beinmargen faktisk!
Og det takket være en liten pose på magen dere, hvem skulle trodd det!?!
I november/desember, år etter år, har den fantastiske søsteren min tålmodig satt seg ned sammen med en tankefull og trist Linn og skrevet ned strategier og forsetter for meg og det året som lå foran meg. “Linns 2008”, “Linns 2009”, “Linns 2010”.. “Dette skal bli Linn sitt år..”
Som de listeelskerne vi er, har det blitt mange flotte og ambisiøse punkter hvert år. Trening, jobb, mestring og kjærlighet har vært gjengangerne.
År etter år har jeg måttet se tilbake på det gjennomførte året og resignert og lei meg innsett at “det ble ikke mitt år nå heller”. Nederlag, år etter år.
Dette gav ingen mestring, ingen stolthet og ingen stor lyst til å ta fatt på nok et år.
Jeg ser jo nå at få av punktene på listene vi lagde lot seg gjennomføre med kroppen jeg hadde og situasjonen jeg da var i, men utfordringen var vel at jeg ikke innså eller ville innse hva alt bunnet i, stoppet i og ble begrenset av. Jeg så jo ikke da hva løsningen på alt var. Og jeg visste ikke da at den var så enkel! Litt flåsete å si “enkel” egentlig, for prosessen har vært langt i fra enkel, men da jeg var moden nok, sterk nok, lei nok og forberedt nok, ja, DA var det enkelt! Jeg måtte rett og slett treffe bunnen før jeg så hva som måtte gjøres dersom livet skulle fortsette. For jeg likte jo å leve, jeg forstod bare ikke hvordan før for ganske nøyaktig et år siden!
Løsningen viste seg å være en pose på magen, en utlagt tarm, en liten ommøblering!
2012 har vært planleggingen og gjennomføringens år. 2012 har vært starten på min nye tidsregning.
I 2013 skal gjennomføringen forsette. Planene skal legges og gjennomføres. Drømmene skal realiseres. Drømmemannen skal kapres. Og livet skal definitivt leves! Med sjela, hjertet og beinmargen faktisk!
I år skriver jeg min egen liste for 2013 og jeg gjør det med glede! Jeg har klump i halsen, men nå er det en godklump.
Jeg er ikke trist på slutten av dette året, jeg ser mulighetene i året som ligger foran meg. Og jeg møter 2013 med ydmykhet, jeg vet hva jeg har å sette pris på!
Takk for all støtte, tilbakemeldinger, klemmer, heiarop, samtaler, mailer, Facebook-meldinger og tillitserklæringer dere har gitt meg!
Godt nytt år, gutter og jenter! Jeg heier på dere!
Stor klem <3
