For noen uker siden hadde jeg to dager med avtaler på Ahus.
Allerede utenfor sykehus strømmer inntrykkene på. Så går jeg inn og oppover glassgata.
Jeg tar meg i å studere mennesker, deres ansikter, jeg tolker følelser og lager meg bilder av livene som passerer meg, er og lever, NÅ, i samme glassgata som jeg går i.
En spasertur igjennom glassgata er nærmest en spasertur igjennom livet. Det rører meg enormt å se ansikter, trekk, følelser, glede, håp, tårer, åpenbare lidelser og alt annet i mellom jeg bare kan tenke meg til og ane konturene av.
Jeg fikk ikke bare mulighet til å spasere oppover glassgata, jeg fikk også anledningen til å besøke et venterom som var plassert nettopp her; i glassgata. Og da får man jo, om man tar seg tid og lar sansene få virke slik de er ment å gjøre, virkelig tatt inn alle disse menneskelivene. Så mange menneskers liv, så mange levde liv, i så mange og forskjellige avtrykk, levd i denne gaten. Jeg observerer og røres. Her er glade mennesker som triller på små liv, andre som triller eller eller støtter et gammelt, godt Continue reading “Livets motorvei”