Hei, fine folka!
For noen uker siden fikk jeg meg en påminnelse da jeg leste blogginnlegget “Du dør bare en gang” på www.christineotterstad.com.
Jeg siterer:
“Du DØR bare èn gang – men du lever hele tiden! Hver dag – om og om igjen! Hver dag, når du våkner opp om morgenen, så lever du. På nytt og på nytt.”
Ja, jammen lever vi ikke hver dag, dere! Hver eneste dag lever vi faktisk!
Vi lever NÅ! I dag! Akkurat NU!!
Jeg kjenner meg så godt igjen i det hun skriver om å leve i fremtiden.
Jeg har gjort det jeg også. I nesten hele livet mitt har jeg gjort nettopp det.
“Bare jeg får kontroll på denne magen, så..”
“Bare forskningen kommer så langt at den kan hjelpe meg, så…”
“Bare jeg får den tryggheten jeg trenger, så…”
“Bare jeg orker å holde ut dette “livet”, så…”
Helt frem til februar 2012 ventet livet mitt på fremtiden.
Det var alt det gjorde; ventet..
Jeg fikk ikke vært den jeg ville være eller gjort det jeg ville gjøre.
Kanskje i fremtiden.
Kanskje.
Hvis jeg orket å holde ut da.
Det fikk fremtiden vise.
Som forfatteren av innlegget spør “Hva om nåtiden fikk hovedrollen i livet ditt?”
“JA!” tenkte jeg da jeg leste det “nåtiden må spille hovedrollen i livet mitt!”
Men så begynte jeg å tenke.
Var det ikke nettopp den ansettelsen jeg gjorde i fjor da jeg selv valgte å få pose på magen?
Var det ikke nåtiden som var på audition da jeg så den triste summen av regnestykket, skjønte hva som var i ferd med å skje, bestemte meg for hvilket valg som måtte tas og innså at jeg selv kunne gi meg selv livet i gave?
Jeg ansatte nåtiden i hovedrollen!
Jeg gjorde fremtid til nåtid, til Linntid, og startet å leve!
Ja, det var akkurat det jeg gjorde!
Men det var godt med en påminnelse, Christine Otterstad, det bør bli enda mer nåtid!
Det skal bli det!
Jeg jager fremdeles spøkelser, men jeg tar også flere sjanser og griper dagen i mye større grad enn tidligere!
Jeg gir faen og bare gjør det! Jeg har det privilegiet nå.
Da min kjære, gode bestemor ble begravet, leste presten en setning som har brent seg fast hos meg.
Hun sa “Lær meg å telle mine dager, så jeg kan få visdom i hjertet”
Jeg skal leve i nåtiden så godt jeg kan og jeg håper hjertet mitt vil romme mer og mer visdom!
Fortsatt god sommer, kjære dere!
Stor klem
<3
PS: Husk å gi faen’a 🙂