Hei, fine folka!
Helt siden jeg var liten jente, har jeg gledet meg til å bli mamma. Jeg hadde store planer og godt håp om å rekke det i god tid før jeg var 30, jeg kunne ikke skjønne annet enn at det skulle gå i boks.
Men det gikk ikke i boks.
Årene gikk og venninner og kamerater fikk barn i tur og orden. Ett barn og to barn. Plopp plopp. Jeg beundret og misunte de voksende og struttende magene. Og, høflig, som jeg mener man bør være, spurte jeg pent om lov til å kjenne på de deilige, store magene. Og så klart jeg fikk lov. Jeg spurte og jeg kjente og jeg kjente.
Og jeg ble eldre. Ikke fant jeg mannen i mitt liv og i tillegg hadde jeg, siden jeg var tenåring, fryktet at cellegiftbehandlingen og alle operasjoner i buken og både her og både der, hadde gjort det umulig for meg å bli gravid. Jeg fryktet det og turte ikke undersøke hvordan det lå ann. En stund var jeg i ferd med å innse at jeg kanskje ikke kom til å få barn selv. Jeg var i ferd med å akseptere at “tante Linn” og “tulletante Linn” fikk holde. Og det skulle også blitt fint, det er jeg helt sikker på. Da måtte jeg bare bestemt meg for å lage et fint liv uten barn. Det er fullt mulig det også!
Men så kom Joachim min vei og vips rips. På ett år hadde vi hus, felles regningskonto, stasjonsvogn og to bebiser i magen. Jeg har tullet og sagt “Så sent som vi kommer i gang, kanskje det er greit å ta to i slengen!” Og jammen gikk det troll i ord! 1.desember vekte jeg Joachim og holdt stolt opp den positive graviditetstesten med ukeindikator foran han. Joachim leste “Gravid, 1-2”. “1-2? Betyr det at det er ett til to barn?” spurte han humoristisk. Han visste ikke da hvor rett han hadde! Jeg hadde en liten magefølelse før ultralyden i uke 6 om at det kunne være to. Men da vi på skjermen så ÉN stor sort flekk med ÉN bitte bitte liten hvit prikk inni, ja, da spurte jeg ikke om det kunne være to og tenke at magefølelsen min hadde rabla et øyeblikk. Men nei da!
Og magen vokser! Jeg har hørt andre si at det både kan være irriterende og invaderende når “alle” tar seg til rette og skal klappe og kose med den voksende magen. Men de store magene er jo som en magneter. Man mååå jo bare kjenne på de!
Kanskje magen min ikke er stor nok til å være en magnet enda, kanskje folk ikke tør fordi de også vet at jeg har pose på magen, men jeg vil også ha alle hendene på magen min. Bare ta for dere! Stryk, klapp og kos i vei! Jag bjudar på! Denne magen har jeg jobbet for og sett frem til hele mitt liv, så den deler jeg gjerne med alle som vil ha noe med den å gjøre! Det er på sin plass å spørre eieren av magen om lov først synes jeg, men får du et ja, ja, er det bare å klappe i vei.
Jeg ventet lenge på at dette skulle skje. Jeg er veldig stolt og veldig glad, men så går jeg også rundt og kjenner på at jeg får dårlig samvittighet for de rundt meg som ikke kan få barn og for de som ikke har funnet den rette enda. Plutselig skal jeg få to i slengen liksom! Jeg er skrudd sammen med samvittighet til langt opp over ørene, ganske mye mer enn jeg har godt av, og jeg vet jo at jeg ikke skal ta dette på mine skuldre, men jeg tenker nå på det allikevel jeg da! Uansett, her er det plass til og hjerterom til mange onkler og mange tanter og vi skal involvere så godt vi kan!
Forrige uke skulle jeg hatt min første time hos stomisykepleier på over to år, men jeg måtte utsette den på grunn av sykdom. Ny time er avtalt og det ser jeg frem til. Jeg merker allerede at det strammer litt rundt og under stomien og det er greit å få oppfølging på dette også. Konveks plate er byttet ut med vanlig plate, bare fordi det føles mer riktig, men det er også foreløpig den eneste endringen jeg har gjort. Jeg aner ingenting om hvilke utfordringer jeg kanskje vil møte på underveis, det tar jeg som det kommer.
Jeg rister på den rumpa som det ikke lenger gjør noe at ikke virker og sier nok en gang hipp hurra for å være helt perfekt uperfekt, dama til verdens beste Joachim, skipper på egen skute, dronninga over sitt eget liv og for den indre gudinnen som har vært ute og danset fnisende og rakrygget rundt med øyne fulle av faenskap og fanteri i lang tid nå og som synes det er deilig å gi litt faen!
Peace and love 🙂
Stor klem <3
