.. og nettopp derfor er det nyttig å ha pose på magen! *fnis fnis*

 

Tjena!

 

Dette er et aldri så lite blogginnlegg om hvordan stomiutstyr løser hverdagslivets tøffe utfordringer kjapt og enkelt 🙂

 

Når du kommer ut fra jobben og oppdager at den hysterisk morsomme kollegaen din har pyntet bilen din slik for eksempel (hevn for å ha sagt “tenk fort!” og kastet en løs snøball i hendene hans på kontoret kanskje?):

Fine, hvite klistrelapper med godt lim på alle bilens ruter.  Herlig!
De klamrer seg desperat til underlaget og nekter å la seg fjerne uten å gå i oppløsning..

Ja, da er det flott å ha kleberfjernerspray i veska si kan jeg fortelle!
Og en liten sveip over med kleberfjernerserviett til slutt..
og vips, rips. borte vekk! (rutene må vaskes da, men det vet jeg om noen som skal få lov til i morgen!)

Den fantastiske sprayen gjør magi også når små jenter synes det er vondt å dra av plasteret på armen eller når du ute på veggen finner maskeringstape fra fjoråret som har valgt å integrere seg med underlaget.

Og skulle man få gnagsår eller trenge plaster, ja, da har jeg jammen en løsning på det blant utstyret mitt også (Brava elastisk tape for kjennere)!

 

Ingen skal fortelle meg at det ikke lønner seg å ha pose på magen!

 

Min indre gudinne skal ta seg en torsdagsøl, gni seg i henda, luske rundt, fnise og planlegge morgendagens faenskap og fanteri!

 

God torsdagskveld!

klem <3

 

 

 

 

Mestrer, men er langt i fra noen verdensmester

Hei, alle flotte mennesker!

1.februar 2012 fikk jeg pose på magen og jeg har skrevet mye om hvordan jeg har mestret tiden etter det.
Men jeg har også skrevet om gamle spøkelser og hvordan de bidrar til at mestringen innimellom har vært frynsete og liten.

Så jeg håper jeg ikke blir misforstått, jeg er langt i fra noen verdensmester.

Jeg er stolt av den jeg er nå, med en lykkepose på magen.
Stolt fordi jeg tok styringen over eget liv.
Stolt fordi jeg selv satte i gang en prosess.
Stolt fordi jeg selv tok et valg som reddet livet mitt.

Jeg er stolt fordi jeg bestemte meg for at 28 år med frykt, flukt, begrensninger og tristhet holdt.
Nok var nok! Jeg snudde selv det tunge og vanskelig til solskinn og glede!
Jeg kunne snu livet, det fantes muligheter for meg. Jeg hadde ikke en sykdom, men en skade. Jeg kunne løse alt ved å ommøblere litt.
Jeg kunne selv bestemme og jeg kunne bruke all den tid jeg ville på å gjøre det.

Det eneste som hastet, var å få et liv det var verdt å leve. Det hastet med å starte på livet!
Jeg ivret etter å få være den jenta jeg visste jeg kunne være.

Jeg har nå et liv med en kontroll, en livskvalitet og en verdighet jeg ikke hadde før 1.februar 2012.

Dette er jeg stolt av og dette gir meg mestring. Sammenlignet med tidligere er jeg verdensmestrer, men det er kun i mitt eget liv og kun i min egen verden.

Jeg har pose på magen fordi jeg selv bad om det.
Jeg har full forståelse for at de som ikke selv kunne ta dette valget kan ha andre oppfatninger, følelser og tanker enn det jeg har.
Fordi jeg selv kjente på noe helt annet sist gang en slik pose var på magen enn det jeg gjør nå, forstår jeg det veldig godt.

Det jeg ønsker med bloggen og åpenheten, er å spre positiv bevissthet rundt det å ha stomi.
I mange sammenhenger kan og bør det anbefales.
Det kunne det for meg og det kan det for mange andre også.
I mange sammenhenger betyr en pose på magen starten på et bedre liv.
Ofte får man pose på magen for at livet skal reddes.
Ofte er en pose på magen den eneste løsningen.
I mange sammenhenger er en pose på magen den beste løsningen!

Uansett eget valg eller ikke, pose eller ikke, vær stolt av deg selv og ta grep om eget liv dersom det er mulig.

Jeg heier på dere!

Stor klem <3

 

 

 

Artikkel i Kamille

Hei og hopp!

15.februar 2013 fikk man i både pose og sekk i Kamille! Storveis! Stor stas! Stolt ja 🙂

Håper dette er med på å skape positiv bevissthet!

 

 

klem <3

Glemmer innimellom at jeg skal gi faen!

Hei, alle fine, flotte folka 🙂

En god stund glemte jeg å gi faen og jeg tenker jeg kan skylde bittelitt på forkjølelse, sansefunksjoner satt ut av spill, bomull i hodet og hjerneceller i “gå-sakte-aksjon”.

MEN, så en dag, en tidlig morgen, fikk jeg en sms av et flott menneske.
Der stod det “Linn, gi FAEN!!!!!” Så da gjorde jeg det!

Og så fikk jeg jeg en appelsin av denne personen som fortalte meg det samme.
Og da gjorde jeg det enda mer!

Tom Hanks har sin Wilson i Cast Away, jeg har han her :

 

Mange har lest “Gi Faen”-innlegget mitt og flere har kommet til meg og spurt “Linn, har du gitt faen i dag?!” eller fortalt meg at de også har begynt å gjøre det.
Hehe, det er moro og det er bare fint med påminnelser!

Det er sunt å legge snill-pike-syndromet på hylla og gi litt faen innimellom. Jeg skal gjøre det enda mer fra nå av!

 

Gir faen og heier på dere!

Klem <3