Hei, alle flotte mennesker!
1.februar 2012 fikk jeg pose på magen og jeg har skrevet mye om hvordan jeg har mestret tiden etter det.
Men jeg har også skrevet om gamle spøkelser og hvordan de bidrar til at mestringen innimellom har vært frynsete og liten.
Så jeg håper jeg ikke blir misforstått, jeg er langt i fra noen verdensmester.
Jeg er stolt av den jeg er nå, med en lykkepose på magen.
Stolt fordi jeg tok styringen over eget liv.
Stolt fordi jeg selv satte i gang en prosess.
Stolt fordi jeg selv tok et valg som reddet livet mitt.
Jeg er stolt fordi jeg bestemte meg for at 28 år med frykt, flukt, begrensninger og tristhet holdt.
Nok var nok! Jeg snudde selv det tunge og vanskelig til solskinn og glede!
Jeg kunne snu livet, det fantes muligheter for meg. Jeg hadde ikke en sykdom, men en skade. Jeg kunne løse alt ved å ommøblere litt.
Jeg kunne selv bestemme og jeg kunne bruke all den tid jeg ville på å gjøre det.
Det eneste som hastet, var å få et liv det var verdt å leve. Det hastet med å starte på livet!
Jeg ivret etter å få være den jenta jeg visste jeg kunne være.
Jeg har nå et liv med en kontroll, en livskvalitet og en verdighet jeg ikke hadde før 1.februar 2012.
Dette er jeg stolt av og dette gir meg mestring. Sammenlignet med tidligere er jeg verdensmestrer, men det er kun i mitt eget liv og kun i min egen verden.
Jeg har pose på magen fordi jeg selv bad om det.
Jeg har full forståelse for at de som ikke selv kunne ta dette valget kan ha andre oppfatninger, følelser og tanker enn det jeg har.
Fordi jeg selv kjente på noe helt annet sist gang en slik pose var på magen enn det jeg gjør nå, forstår jeg det veldig godt.
Det jeg ønsker med bloggen og åpenheten, er å spre positiv bevissthet rundt det å ha stomi.
I mange sammenhenger kan og bør det anbefales.
Det kunne det for meg og det kan det for mange andre også.
I mange sammenhenger betyr en pose på magen starten på et bedre liv.
Ofte får man pose på magen for at livet skal reddes.
Ofte er en pose på magen den eneste løsningen.
I mange sammenhenger er en pose på magen den beste løsningen!
Uansett eget valg eller ikke, pose eller ikke, vær stolt av deg selv og ta grep om eget liv dersom det er mulig.
Jeg heier på dere!
Stor klem <3
Tusen takk for kloke ord. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver før du fikk pose på magen. Jeg har nå også bestemt meg for å ta grep om livet mitt og bedt om stomi. Har prøvd det meste i mer enn 20 år uten hell. Som deg har jeg ingen sykdom, men mer en skade. Blir sannsynligvis operert på Voss – vet ikke helt hvor lenge jeg må vente. Jeg ønsker meg bare et liv med livskvalitet og få gjøre ting jeg ønsker i livet mitt. Som du sier fylle livet med solskinn og glede. Tusen takk for at du deler dine erfaringer. Det hjelper meg utrolig mye og kunne lese bloggen din og se at livet kan være godt med stomi. Tusen takk snille deg 🙂 klem
Anita: Hei kjære deg! Takk for at du har skrevet til meg.Og jeg er veldig glad for at du finner hjelp i å lese bloggen min, ingenting gleder meg mer!
Det er trist at du også har hatt et vanskelig liv i så mange år, men det er godt å høre at du nå har kommet dit at du vil ha en løsning på det. Har du sagt i fra til sykehuset at du vil settes opp til operasjon? Blir det tykktarmstomi? Jeg vet ikke hva slags skade du har hatt eller hvilke begrensninger/utfordringer du har følt på, men jeg kan med hånden på hjertet si at dersom jeg skulle angre på noe, så er det at jeg ikke har operert før. Først etter operasjonen ble livskvalitet noe jeg kunne kjenne på. Men, man må liksom bli klar for å ta en slik avgjørelse også da og det tar tid, det er vel både du og jeg et bevis på 🙂
Det kommer til å bli svingninger fremover, en dag er du fast bestemt på at dette er rette avgjørelsen, neste dag kan du tvile og være usikker. Slik hadde i alle fall jeg det.
Ta kontakt dersom du vil snakke eller har spørsmål.
Lykke til, Anita!
Stor klem 🙂
Jeg heier på deg Linn og alle andre som endelig tar sats og starter på livet:) mamma
Hallo..!
Så utruleg kjekt at du har denne bloggen..:) Blir to år til høsten sidan eg fekk ileostomi..igjen…. Hadde då hatt reservoar i 7 år. Det fungerte veldig godt første åra, men så var det slutt. Set langt inne den bestlutningen om å få stomi igjen. Men eg har ikkje angra på det, no lever eg..!!! Set ikkje på toalettet halve dagen, og eg er blitt mykje meir aktiv.
Grunnen til min stomi er UC. Er som du skriver viktig å være klar til å legge ut tarmen igjen. Eg var heilt klar, tenke på det i nesten 4 år..:)
Kjem til å følge bloggen din..!!
Unni
mamma: Glad for at du heier jeg, mamma 🙂
Unni: Hei Unni! Tusen takk! Så utrolig kjekt at du leser bloggen og kommenterer på den 🙂 Godt å høre at du har det så mye bedre nå, det er godt å kunne gjøre det man vil, når man vil! Jeg heier på deg!
Stor klem til deg, Unni 🙂