Når jeg tar på meg ettertankebrillene mine og ser tilbake på livet mitt slik det var før 1.februar, ser jeg ikke bare hvordan livet serverte meg sitroner, men jeg ser også hvordan jeg i tillegg sådde og dyrket de selv. Gjødslet de må jeg også ha gjort, for de ble mange og store gjennom årenes løp.

Jeg ble for alvor gjort oppmerksom på alle disse sitronene da jeg ryddet i skuffer og skap her om dagen. Og der fant jeg brev, historier og dikt jeg har skrevet til meg selv, til verden, til skjebnen og til livets urettferdighet. Tidligere når jeg har ryddet, har jeg tenkt at alt dette nedskrevne er en del av meg og at det derfor må bevares for å kunne oppleves igjen senere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men nå var nok nok! Jeg orket ikke denne klumpen om foten lenger. Alt som ikke var dagbøker ble kastet. Jeg trenger ikke denne påminnelsen om det vonde. Jeg har jo åpnet og gått inn gjennom nye dører og da kan jeg ikke ha fortiden som stadig roper på meg fra andre rom.

Linn som lever nå, ville ikke levd slik Linn levde før, men man må alltid se livet, handlinger, tanker og følelser i lys av den tiden de ble opplevd i. Man er forhåpentligvis mer erfaren og klok nå enn man var før.
Det hjelper ikke meg nå å se tilbake og tenke at jeg burde gjort, skulle gjort eller kunne gjort. Jeg gjorde nok bare så godt jeg kunne der og da.

Man må bli moden nok, trygg nok, sterk nok, lei seg nok, forberedt nok og motivert nok til å begynne å tilsette litt sukker og lage saft av sitronene! Jeg har endelig gjort det og jeg deler gjerne med verden!

<3

Klem

Hei igjen alle!

Dersom et perfekt liv er å ha en kropp uten feil, mangler eller omorganisering….

Dersom et perfekt liv er å ha skapene fylt opp av dyre klær, sko og sminke….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dersom et perfekt liv er å ha en fet bankkonto….

Dersom et perfekt liv er å alltid gjøre de riktige tingene….

Dersom et perfekt liv er å alltid ha kontroll….

Dersom et perfekt liv er å være perfekt lykkelig….

Dersom et perfekt liv er å være bedre enn andre….

.. ja, da har ikke jeg mye å skilte med og takk og lov for det.

Jeg er perfekt uperfekt og stolt av og glad for å være det!

Jepp, jeg har en liten, uskyldig pose på magen og den er beviset på at jeg tok ansvar for livet mitt, at jeg snudde noe sårt, hemmelig og vanskelig til noe å være stolt av og åpen om. 

Det er deilig å være litt anderledes!

Man kommer langt med hodet og hjertet på rett sted! Så lenge disse kroppsdelene sitter der de skal, spiller det ingen rolle hvor resten er festet!

Jeg slår et slag for det perfekte uperfekte! Gjør dere?

Klem  c”,)

Hei!

Hver dag, flere ganger om dagen, diskuterer jeg med meg selv, men blir ikke helt klok på spørsmålet “Er stomi tabu?”.

Jeg har googlet “definisjon tabu” og Wikipedia sier at “Tabu er et ord med polynesisk opphav som innebærer en allmenn oppfatning, ofte grunnet i religion, om at noe er hellig, ukrenkelig, urørlig og forbudt”. Ikke ser jeg at stomi passer inn under noe i denne definisjonen. Ergo, er da ikke stomi et tabu?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tror at vi heller, i stedenfor å si at stomi er tabu, kan si at temaet er vanskelig å snakke om og være åpen om for den som har det selv. Og hvorfor er det slik? Tenker vi at andre vil tenke dårlig om oss siden vi har det? Vil de synes vi er ekle? Vil de ikke være vennene eller kjærestene våre om vi forteller at vi har det?

Å få stomi er en stor omveltning som påvirker selvbilde, selvtillit og identitet. Mange opplever tap av kontroll når de får stomi. Kontrollen vi lærte å ha som barn opphører.

Forrige gang jeg hadde stomi, ville jeg helst ikke at noen utenom familien skulle vite om det. Jeg taklet ikke min nye utforming og var også overbevist om at andre heller ikke ville gjøre det. Jeg rett og slett skammet meg.

13 år senere valgte jeg selv ny operasjon og hadde god tid til å tenke og forberede meg i forkant. Jeg hadde en skade, ikke en sykdom, derfor kunne jeg gjøre det slik. På forhånd, før operasjonen, bestemte jeg meg for at jeg skulle tenke anderledes denne gangen. Jeg bestemte meg for å gi mer f og leve livet slik jeg selv ville, uten begrensning. Fra å ha det ulevelig, fikk jeg livsmot og livsglede. Jeg ønsker derfor å gi denne vanskelige åpenheten et ansikt og en stemme.

Siden jeg selv har følt på det, forstår jeg godt de som synes det å ha fått stomi er tungt og vanskelig, men jeg ønsker så gjerne at de ikke skal ha det sånn. Jeg vil ikke at noen skal være flaue eller skjemmes over å ha en, eller kanskje to, poser på magen. Folk flest er rause og vil både forstå, akseptere og være nysgjerrige. Kanskje trenger noen litt mer informasjon enn andre, men jeg tror de færreste, ytterst få, vil avvise eller mislike noen pga en liten pose. Og de ytterst få menneskene skal man ikke bry seg med, de trenger man ikke i livet sitt uansett!

Er det ikke slik at ting man plages med, sliter med, skjemmes over osv er verre og større for den det gjelder enn de rundt? Veldig mange ting og temaer er mer vonde og vanskelige inni hodene våre enn hva de ender opp med å bli for andre.

Jeg har både fått nye venner og blitt bedt ut på date etter operasjon og bloggoppstart. Dette tenker jeg er på grunn av, og ikke til tross for,  posen på magen og åpenheten rundt den!
Jeg har en lykkepose på magen faktisk!

Fokuser på hva du kan gjøre noe med og gi f i alt det andre!
Livet er nå, ikke siden!

Klemmer 🙂

Hei!

 Endelig kom artikkelen i EUB! Moro å kjøpe avis med sitt eget ansikt på forsiden 🙂

Hei!

Denne bloggen skal absolutt ikke dreie seg om trening, men jeg tenkte at et unntak både kan underholde og unnskyldes.

Jeg våknet i dag og tenkte at jeg skulle trene et eller annet, men jeg visste ikke helt hva. En kikk på timeplanen til Letohallen, fortalte meg at det var en Body Balance-time kl 20. ..”en perfekt blandning av yoga-, tai chi og pilates som fører til at du blir konsentrert og avspent.”  “Høres fint ut det,” tenkte jeg, “men dæven så skummelt å gå på noe slikt for første gang alene’a!” (les: uten Therese!).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så da begynte jeg å diskutere med meg selv. Skulle jeg A) gå/jogge noen runder rundt Nordbytjernet eller B) prøve Body Balance alene?
Alternativ A var en safe løsning som ikke involverte annet selskap enn mitt eget. Alternativ B var noe nytt og anderledes utenfor komfortsonen.
Hmmmm.. tenke.. tenke..tenke.. og så gikk jeg for B!

Jeg så for meg at alle andre fremdeles hadde sommerferie og at de eneste i salen dermed kom til å bli instruktøren og meg selv. Da kunne jeg f.eks si “Jeg har aldri vært med på denne timen før. Jeg fikk  pose på magen for seks måneder siden og dette er et eksperiment for å se om denne treningen funker å trene med min nye og noe ommøblerte kropp! Og jeg har hørt at yoga setter i gang systemet, så om det kommer noen morsomme lyder, er det bare meg!” Jepp, det skulle jeg si. Så visste hun om det og jeg kunne slappe av.

Men oioioi, alle andre hadde jo ikke fremdeles sommerferie. I alle fall ikke de ti andre som var i salen da jeg kom. Jaja, jeg fikk bare la det stå til! Av med sokker, frem med matte, knær over tær, frem med bekken, inn med magen, strekk, se i taket og puuuuuust.

Det eneste som satte begrensningene denne gangen, var skjelvende lårmuskler i statiske posisjoner. Posen bare var der, satt godt fast og gjorde ikke noe ut av seg! På et eller annet tidspunkt, i en eller annen posisjon med lang utpust og hendene og blikket vendt opp mot taket, holdt jeg på å begynne å gråte. Jeg vet ikke hva som skjedde jeg, men jeg tror jeg bare var lettet og glad. Kanskje denne yogaen gjorde meg litt sårbar rett og slett. Jeg fant raskt ut at dette ikke var tid og sted for å stå og være følsom, så jeg presset føttene hardere i bakken og tok meg sammen.

Vell gjennomførst første Body Balance-time alene! Alt gikk bra, ingen lyder og den eneste oppmerksomheten jeg tiltrakk meg var kanskje da jeg velvet i en balanseøvelse på knærne.

Hehe.. dette var da ikke farlig i det hele tatt og denne timen skal jeg absolutt være med på igjen! Godt med alt som er unnagjort for første gang!

Klem fra meg som antageligvis er like bevegelig som en trestokk i morgen!

Hei alle 🙂

“En forandring åpner dører, også for andre!” har min kloke mamma sagt til meg mange ganger de siste månedene. Jeg liker denne setningen godt og er ganske sikker på at det er mye sannhet i den.

Min forandring begynte så smått i fjor høst, ble virkelighet 1. februar i år og offentliggjort i form av min noe anderledes blogg på Facebook 17.februar.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I de seks månedene jeg har blogget, har jeg fått drøssevis med mailer, kommentarer og private Facebook-meldinger fra kjente og ukjente, folk jeg regnet med og andre som helt overraskende har støttet og fulgt meg. Jeg får høre at bloggen min inspirerer, motiverer og setter i gang tanker om eget liv. Og jeg blir oppfordret til å fortsette fordi det jeg skriver om er anderledes.

Forandringen jeg har gjort i mitt eget liv, åpner dører for meg selv og jeg har en følelse av at jeg ikke går gjennom dem alene!
Jeg håper vi har skapt en positiv spiral og en større takhøyde for å være seg selv, i all sin prakt, full av stolthet og verdighet!

Det er ingen som er perfekte og det er det som er så fint!

Jeg heier på dere!

Klemmer c”,)

Hei!

Jeg lå og tenkte litt i går etter at jeg hadde lagt meg.

Jeg er så glad for at jeg kan si at jeg har det fint nå på grunn av stomien, ikke til tross for at jeg har den!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Denne lille posen på magen har gitt meg muligheter jeg aldri før har hatt!
Er det begrensninger nå, sitter de i hodet og kan jobbes med.

Og gledene som frykten før spiste opp, har nå fått liv og står store og sterke på egne bein!  
Er det noe som rører seg i magen nå, er det kun sommerfugler som danser.

Så, på grunn av stomien, skal jeg nå søke jobber, trene, være tilgjengelig for mannen i mitt liv, spise ute, danse, gripe mulighetene og nyte!

Jeg ser fremover, uten begrensninger. Jeg kan få til det jeg vil og jeg kan være den jeg vil være!

Klem 🙂