Hei!
Denne bloggen skal absolutt ikke dreie seg om trening, men jeg tenkte at et unntak både kan underholde og unnskyldes.
Jeg våknet i dag og tenkte at jeg skulle trene et eller annet, men jeg visste ikke helt hva. En kikk på timeplanen til Letohallen, fortalte meg at det var en Body Balance-time kl 20. ..”en perfekt blandning av yoga-, tai chi og pilates som fører til at du blir konsentrert og avspent.” “Høres fint ut det,” tenkte jeg, “men dæven så skummelt å gå på noe slikt for første gang alene’a!” (les: uten Therese!).
Så da begynte jeg å diskutere med meg selv. Skulle jeg A) gå/jogge noen runder rundt Nordbytjernet eller B) prøve Body Balance alene?
Alternativ A var en safe løsning som ikke involverte annet selskap enn mitt eget. Alternativ B var noe nytt og anderledes utenfor komfortsonen.
Hmmmm.. tenke.. tenke..tenke.. og så gikk jeg for B!
Jeg så for meg at alle andre fremdeles hadde sommerferie og at de eneste i salen dermed kom til å bli instruktøren og meg selv. Da kunne jeg f.eks si “Jeg har aldri vært med på denne timen før. Jeg fikk pose på magen for seks måneder siden og dette er et eksperiment for å se om denne treningen funker å trene med min nye og noe ommøblerte kropp! Og jeg har hørt at yoga setter i gang systemet, så om det kommer noen morsomme lyder, er det bare meg!” Jepp, det skulle jeg si. Så visste hun om det og jeg kunne slappe av.
Men oioioi, alle andre hadde jo ikke fremdeles sommerferie. I alle fall ikke de ti andre som var i salen da jeg kom. Jaja, jeg fikk bare la det stå til! Av med sokker, frem med matte, knær over tær, frem med bekken, inn med magen, strekk, se i taket og puuuuuust.
Det eneste som satte begrensningene denne gangen, var skjelvende lårmuskler i statiske posisjoner. Posen bare var der, satt godt fast og gjorde ikke noe ut av seg! På et eller annet tidspunkt, i en eller annen posisjon med lang utpust og hendene og blikket vendt opp mot taket, holdt jeg på å begynne å gråte. Jeg vet ikke hva som skjedde jeg, men jeg tror jeg bare var lettet og glad. Kanskje denne yogaen gjorde meg litt sårbar rett og slett. Jeg fant raskt ut at dette ikke var tid og sted for å stå og være følsom, så jeg presset føttene hardere i bakken og tok meg sammen.
Vell gjennomførst første Body Balance-time alene! Alt gikk bra, ingen lyder og den eneste oppmerksomheten jeg tiltrakk meg var kanskje da jeg velvet i en balanseøvelse på knærne.
Hehe.. dette var da ikke farlig i det hele tatt og denne timen skal jeg absolutt være med på igjen! Godt med alt som er unnagjort for første gang!
Klem fra meg som antageligvis er like bevegelig som en trestokk i morgen!
