Hei og hopp i sommersol!

Må bare kort innpå for å snakke litt om fordommer med dere.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg aksepterer at vi alle er forskjellige, har forskjellig kunnskap, oppfatninger og erfaringer, at vi er og ser forskjellige ut hele gjengen og at vi alle møter og blir møtt av andre mennesker på ulik måte.
Siden februar 2012 har jeg skrevet denne bloggen, jeg har delt den på Facebook, i øst og vest og andre himmelretninger, andre har gjort det samme, jeg har vært åpen med så mange, vært i aviser og på Nettavisen og jeg har fremdeles til gode å oppleve fordommer. Jeg har jo sagt og skrevet så mange ganger at jeg er utrolig stolt av å ha en lykkepose på magen. Jeg håper å skape positiv bevissthet med det jeg gjør. At jeg omtaler dette som lykke er fordi jeg har valgt dette selv og fordi dette har gjort meg sterk og trygg. Samtidig forstår jeg og aksepterer hvis andre opplever det motsatte.

Uansett, på min vei, i to og et halvt år, har jeg enda til gode å oppleve noe negativt. Jeg opplever at mennesker, kjente som ukjente, er rause, interesserte, inkluderende og nysgjerrige. Mange møter åpenheten min med sin uvitenhet og mangelfulle kunnskap og jeg ser dermed gleden i å kunne opplyse. Men jeg har aldri opplevd noe negativt! Jeg har aldri hørt noen si noe om pose på magen som kan minne om fordommer. Ja, de kan tro at man har hele tarmen snurret rundt kroppen som en hageslange eller at noen tror at posen er kjempestor, men dette er mangelfull kunnskap, ikke fordommer. Og da kan jeg fortelle og vise hva alt handler om. Mange møter min åpenhet med å fortelle om andre de kjenner med pose på magen, andre de kjenner med en sykdom eller skade eller de forteller om sine egne utfordringer. Min erfaring er at åpenhet avler åpenhet og at mennesker generellt er rause og åpne for at andre ikke er eller må være som dem selv for å være bra nok. Anderledes er bra det!

Her forleden var jeg på stranda på Ulvøya med Joachim, søster, svoger og nevø. Endelig kan jeg være på stranda og samtidig være avslappet og jeg kosa meg helt enormt! Jeg badet i en tankini, men da jeg la meg ned for å sole meg, bretta jeg toppen opp og trusa, med høyt liv, nedover.
For jeg vil at alle skal se!
Jeg vil at alle skal se at jeg gir faen og stutter av stolthet!

Nå har jeg ferie og jeg akter å fortsette å være stolt. I dag har jeg kjøpt meg en helt vanlig bikini og den gleder jeg meg til å bruke! Og jeg vet at Joachim er stolt av meg der jeg kommer til å ligge å sole meg med posen i været som mitt symbol på hva min livskvalitet, min stolthet og min frihet handler om! Så da får kosekilo, cellulitter og faens oldemor bare være tenker jeg!
Livet er nå og ikke siden!

“Wanting to be someone else, is a waste of the person you are”  sa visst Kurt Cobain og det er så sant så sant!

Jeg er perfekt uperfekt og synes det er alldeles strålende!

Husk å gi faen da dere! Forsøk å fokusere på det dere kan gjøre noe med og ikke bry dere med alt det andre!

Jeg rister på den rumpa som det ikke lenger gjør noe at ikke virker og sier nok en gang hipp hurra for å være helt perfekt uperfekt, dama til verdens beste Joachim ,skipper på egen skute, dronninga over sitt eget liv og for den indre gudinnen som har vært ute og danset fnisende og rakrygget rundt med øyne fulle av faenskap og fanteri i lang tid nå og som synes det er deilig å gi litt faen!

God sommer <3

PS: En god ting kan ikke sies for ofte; merk dere at dette er MINE erfaringer og MINE synspunkter 😀

Hei i den varme sommerkvelden, fine folka!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

“Kjærlighet har ingenting med poser å gjøre” siterte Per Fugelli i foredraget sitt “Kilde til helse i arbeid og fritid” 11.juni på Ullensaker Kulturhus.
Hans morsomme historie handlet om barnebarnet, posesaus og hvorvidt hun kom til å bli gift eller ikke.

Jeg tør freidig ydmykt påstå at det er mange og gode grunner til at jeg er et godt koneemne, men matlavning er ikke en av dem.
Så sånn sett er jeg sjeleglad for at kjærlighet ikke handler om poser.
Joachim har sagt til meg at jeg er flinkere til å lage mat enn han hadde trodd jeg var! Bevares, da tør jeg ikke en gang begynne å tenke på hva han hadde fryktet!

Men det er en annen og stor grunn til at jeg trykker denne setningen til mitt bryst og den kjenner dere til.
Før operasjonen, i den evige jakten på løsningen, med en rumpe som ikke virka, tenkte jeg hele tiden at “bare jeg får ordren på denne rumpa, skal jeg endelig starte å leve livet mitt.
Da skal jeg endelig finne Mannen jeg skal dele det med og da skal jeg skal endelig finne den jobben jeg skal trives i og utvikle meg i”

Bare, bare og bare.
Hele tiden var det å vente på at en løsning skulle dukke opp, vente på at gode ting skulle skje, vente på at livet kunne starte,
vente og håpe på at jeg en dag skulle kunne kjenne på frihet, stolthet, mestring, kontroll og verdighet!

Men så gikk det endelig opp for meg at dette måtte skje i omvendt rekkefølge av hva jeg hadde sett for meg i utgangspunktet.
Posen måtte komme først, deretter livsgleden, livskvaliteten, Mannen og jobben. ALT!

Det jeg ikke visste var at Mannen allerede var i livet mitt.
Trofast, god, tålmodig og lojal. Han visste om utfordringene mine den gangen. Han aksepterte alltid, han dømte aldri og han la hele tiden til rette så godt han kunne.
Og han så så godt hvor store utfordringer jeg hadde og hvor mye jeg lengtet etter å kunne leve som jeg ville og være den jeg visste jeg kunne være.

Så da jeg fortalte han at jeg kom til å be legene på Ahus om å operere meg, forstod han avgjørelsen min veldig godt.
Han var nysgjerrig og stilte spørsmål, han hjalp meg å belyse alle sider og å snakke det i hjel.

Og februar kom, jeg fikk pose på magen og jeg strålte i korrioderen på Ahus. Joachim kom på besøk og han så hvor glad jeg var!

Og tiden gikk litt til og så ble det oss! Joachim og jeg!

Joachim synes hver dag at jeg er den fineste dama. Det syntes han før og det synes han nå.
Han bryr seg ikke om posen, jeg tror til og med at han ofte glemmer at jeg har den.
Den er jo ikke til hinder for noe. Null, niks og nada!
Heller tvert om.
Med en sosial og omgjengelig musikerkjæreste, hender det seg at vi på kort varsel hiver oss rundt for å delta på et eller annet.
Kanskje en konsert, en gåtur, et restaurantbesøk, eller kanskje alt på en og samme kveld,
Helt spontant, helt avslappet, alldeles storartet! Posen representerer friheten for meg!

Slikt spontanitet var jo utenkelig før!
I alle fall uten å ha planlagt og sultet i mange dager, tatt på meg lag på lag med truser eller strømpebukser, spist masse Imodium, alliert meg med alle doer rundt omkring og laget utallige fluktplaner oppi hodet mitt allerede før kvelden hadde startet. Og da tror jeg faktisk ikke det kalles spontanitet lenger.
Slitsomt og gledesdrepende!

Så nei, på en måte har kjærlighet ingenting med poser å gjøre.  Kjærligheten bør absolutt ha rom for slikt, slikt som redder liv og gir livskvalitet og verdighet.

Men, på samme tid kan kjærlighet ha alt med poser å gjøre!
I alle fall for en som meg.
En som selv kunne velge seg bort fra livet slik det var og til livet slik det er nå.
For en som hadde en skade og ikke en sykdom.
For en som hadde muligheten til å ta roret og bli skipper på egen skute og dronninga i sitt eget liv.
For en som brukte å ha en rumpe som ikke virka, men som nå gir faen i det!

For en sånn en som meg, har kjærlighet alt med poser å gjøre.
Kjærlighet til meg selv, kjærlighet til et annet menneske, kjærlighet til de små tingene, hverdagene og livet!

Det er juli, det er klamt og varmt og jeg har bakoversveis av vifta ved siden av meg, men jeg får allikevel avslutte slik jeg pleier;

Jeg rister på den rumpa som det ikke lenger gjør noe at ikke virker og sier nok en gang hipp hurra for å være helt perfekt uperfekt, dama til Joachim ,skipper på egen skute, dronninga over sitt eget liv og for den indre gudinnen som har vært ute og danset fnisende og rakrygget rundt med øyne fulle av faenskap og fanteri i lang tid nå!

Peace & love!

Husk å gi faen da dere! (men ikke i å bruke solkrem og redningsvest :))

God sommer!

klemmer <3