Fordommer my ass!

Hei og hopp i sommersol!

Må bare kort innpå for å snakke litt om fordommer med dere.

Jeg aksepterer at vi alle er forskjellige, har forskjellig kunnskap, oppfatninger og erfaringer, at vi er og ser forskjellige ut hele gjengen og at vi alle møter og blir møtt av andre mennesker på ulik måte.
Siden februar 2012 har jeg skrevet denne bloggen, jeg har delt den på Facebook, i øst og vest og andre himmelretninger, andre har gjort det samme, jeg har vært åpen med så mange, vært i aviser og på Nettavisen og jeg har fremdeles til gode å oppleve fordommer. Jeg har jo sagt og skrevet så mange ganger at jeg er utrolig stolt av å ha en lykkepose på magen. Jeg håper å skape positiv bevissthet med det jeg gjør. At jeg omtaler dette som lykke er fordi jeg har valgt dette selv og fordi dette har gjort meg sterk og trygg. Samtidig forstår jeg og aksepterer hvis andre opplever det motsatte.

Uansett, på min vei, i to og et halvt år, har jeg enda til gode å oppleve noe negativt. Jeg opplever at mennesker, kjente som ukjente, er rause, interesserte, inkluderende og nysgjerrige. Mange møter åpenheten min med sin uvitenhet og mangelfulle kunnskap og jeg ser dermed gleden i å kunne opplyse. Men jeg har aldri opplevd noe negativt! Jeg har aldri hørt noen si noe om pose på magen som kan minne om fordommer. Ja, de kan tro at man har hele tarmen snurret rundt kroppen som en hageslange eller at noen tror at posen er kjempestor, men dette er mangelfull kunnskap, ikke fordommer. Og da kan jeg fortelle og vise hva alt handler om. Mange møter min åpenhet med å fortelle om andre de kjenner med pose på magen, andre de kjenner med en sykdom eller skade eller de forteller om sine egne utfordringer. Min erfaring er at åpenhet avler åpenhet og at mennesker generellt er rause og åpne for at andre ikke er eller må være som dem selv for å være bra nok. Anderledes er bra det!

Her forleden var jeg på stranda på Ulvøya med Joachim, søster, svoger og nevø. Endelig kan jeg være på stranda og samtidig være avslappet og jeg kosa meg helt enormt! Jeg badet i en tankini, men da jeg la meg ned for å sole meg, bretta jeg toppen opp og trusa, med høyt liv, nedover.
For jeg vil at alle skal se!
Jeg vil at alle skal se at jeg gir faen og stutter av stolthet!

Nå har jeg ferie og jeg akter å fortsette å være stolt. I dag har jeg kjøpt meg en helt vanlig bikini og den gleder jeg meg til å bruke! Og jeg vet at Joachim er stolt av meg der jeg kommer til å ligge å sole meg med posen i været som mitt symbol på hva min livskvalitet, min stolthet og min frihet handler om! Så da får kosekilo, cellulitter og faens oldemor bare være tenker jeg!
Livet er nå og ikke siden!

“Wanting to be someone else, is a waste of the person you are”  sa visst Kurt Cobain og det er så sant så sant!

Jeg er perfekt uperfekt og synes det er alldeles strålende!

Husk å gi faen da dere! Forsøk å fokusere på det dere kan gjøre noe med og ikke bry dere med alt det andre!

Jeg rister på den rumpa som det ikke lenger gjør noe at ikke virker og sier nok en gang hipp hurra for å være helt perfekt uperfekt, dama til verdens beste Joachim ,skipper på egen skute, dronninga over sitt eget liv og for den indre gudinnen som har vært ute og danset fnisende og rakrygget rundt med øyne fulle av faenskap og fanteri i lang tid nå og som synes det er deilig å gi litt faen!

 

God sommer <3

PS: En god ting kan ikke sies for ofte; merk dere at dette er MINE erfaringer og MINE synspunkter 😀

 

 

 

 


 

 

 

1 kommentar
    1. kjære kjære Linn. Du er bare så digg. Sitter og leser dette mens jeg nyter min frokost. Wow for en energi du gir meg. Jeg har også colostomi. Det er så ufattelig bra det du skrivér og gjør. Du gjør en utrolig jobb med dette. Jeg er så enig. Har ennå ikke møtt fordommer. Er som du åpen om det, og de som kjenner meg ser en ny frisk og glad Anita. Men åpenhet er så viktig for å fjerne denne mystikken som har vært rundt stomi. De ” rare” bildene mange har hatt om hvordan dette ser ut kan byttes ut med hvordan det virkelig er fordi vi tør stå fram og vise dette nå. Det er en revolusjon i forhold til den tabu dette har vært, og kan garantert hjelpe andre som har eller vil få stomi. Du baner vei Linn, iallfall for meg. Jeg tenker – kan Linn – ja da kan jeg og -:) takk for at du er den du er. Stor goklem fra meg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg