Hei!
Jeg lå og tenkte litt i går etter at jeg hadde lagt meg.
Jeg er så glad for at jeg kan si at jeg har det fint nå på grunn av stomien, ikke til tross for at jeg har den!
Denne lille posen på magen har gitt meg muligheter jeg aldri før har hatt!
Er det begrensninger nå, sitter de i hodet og kan jobbes med.
Og gledene som frykten før spiste opp, har nå fått liv og står store og sterke på egne bein!
Er det noe som rører seg i magen nå, er det kun sommerfugler som danser.
Så, på grunn av stomien, skal jeg nå søke jobber, trene, være tilgjengelig for mannen i mitt liv, spise ute, danse, gripe mulighetene og nyte!
Jeg ser fremover, uten begrensninger. Jeg kan få til det jeg vil og jeg kan være den jeg vil være!
Klem 🙂
10 kommentarer
Vi deler din glede og beundrer deg for ditt mot, kjære Linn.
Mange gode klemmer fra mamma og Rolf Ingar.
Kjære Linn! Du åpner øynene på mange med å fortelle din historie. Ikke bare har du en lykkepose på magen, men du sprer så mye glede og inspirasjon ved ditt syn på livet! Etter praten i går kveld med deg begynte jeg å tenke litt også. Jeg vil bli flinkere til å ta sjansene jeg får. Det er fortsatt litt “til tross for” oppi hue mitt, men det er bare enn så lenge. Når jeg kommer et skritt lenger har de gamle tankene forsvunnet og jeg kan si “på grunn av”! God klem! Håper vi ses i morgen!
Kjempebra :DDD
Fortvilelse er snudd til glede og forventning, og du skriver så gnistrende godt og levende…dette kommer så inderlig fra hjertet ditt, ønsker deg alt godt:)
Du har en fantastisk innstilling!
Så kjekt at du ser lyst på fremtiden og alt du kan gjøre!
Hilsen Margaret:)
Maja: Tusen takk 🙂 Ja, endelig kan jeg se fremover og det føles veldig godt! klem 🙂
Marit: Tusen takk, Marit! Ingen sak å blogge når man får slike fine tilbakemeldinger 🙂 klem
Jorunn: 😀 😀 😀 klem 🙂
Britt: Hei! Åhh.. det elsket jeg.. “lykkepose”! Ja, det er jo det det er! Og takk for de fine ordene, jeg håper at det er nettopp det jeg klarer å spre 🙂 Glad for at du også har blitt flinkere til å ta sjansene som kommer! Stor klem 🙂
mamma: Takk 🙂 Uten dere hadde det ikke gått! Stor klem