Den vanskelige åpenheten

Hei!

Hver dag, flere ganger om dagen, diskuterer jeg med meg selv, men blir ikke helt klok på spørsmålet “Er stomi tabu?”.

Jeg har googlet “definisjon tabu” og Wikipedia sier at “Tabu er et ord med polynesisk opphav som innebærer en allmenn oppfatning, ofte grunnet i religion, om at noe er hellig, ukrenkelig, urørlig og forbudt”. Ikke ser jeg at stomi passer inn under noe i denne definisjonen. Ergo, er da ikke stomi et tabu?

Jeg tror at vi heller, i stedenfor å si at stomi er tabu, kan si at temaet er vanskelig å snakke om og være åpen om for den som har det selv. Og hvorfor er det slik? Tenker vi at andre vil tenke dårlig om oss siden vi har det? Vil de synes vi er ekle? Vil de ikke være vennene eller kjærestene våre om vi forteller at vi har det?

Å få stomi er en stor omveltning som påvirker selvbilde, selvtillit og identitet. Mange opplever tap av kontroll når de får stomi. Kontrollen vi lærte å ha som barn opphører.

Forrige gang jeg hadde stomi, ville jeg helst ikke at noen utenom familien skulle vite om det. Jeg taklet ikke min nye utforming og var også overbevist om at andre heller ikke ville gjøre det. Jeg rett og slett skammet meg.

13 år senere valgte jeg selv ny operasjon og hadde god tid til å tenke og forberede meg i forkant. Jeg hadde en skade, ikke en sykdom, derfor kunne jeg gjøre det slik. På forhånd, før operasjonen, bestemte jeg meg for at jeg skulle tenke anderledes denne gangen. Jeg bestemte meg for å gi mer f og leve livet slik jeg selv ville, uten begrensning. Fra å ha det ulevelig, fikk jeg livsmot og livsglede. Jeg ønsker derfor å gi denne vanskelige åpenheten et ansikt og en stemme.

Siden jeg selv har følt på det, forstår jeg godt de som synes det å ha fått stomi er tungt og vanskelig, men jeg ønsker så gjerne at de ikke skal ha det sånn. Jeg vil ikke at noen skal være flaue eller skjemmes over å ha en, eller kanskje to, poser på magen. Folk flest er rause og vil både forstå, akseptere og være nysgjerrige. Kanskje trenger noen litt mer informasjon enn andre, men jeg tror de færreste, ytterst få, vil avvise eller mislike noen pga en liten pose. Og de ytterst få menneskene skal man ikke bry seg med, de trenger man ikke i livet sitt uansett!

Er det ikke slik at ting man plages med, sliter med, skjemmes over osv er verre og større for den det gjelder enn de rundt? Veldig mange ting og temaer er mer vonde og vanskelige inni hodene våre enn hva de ender opp med å bli for andre.

Jeg har både fått nye venner og blitt bedt ut på date etter operasjon og bloggoppstart. Dette tenker jeg er på grunn av, og ikke til tross for,  posen på magen og åpenheten rundt den!
Jeg har en lykkepose på magen faktisk!

 

Fokuser på hva du kan gjøre noe med og gi f i alt det andre!
Livet er nå, ikke siden!

 

Klemmer 🙂

 

 

 

14 kommentarer
    1. Hei Linn. Igjen; ja du er ufortjent singel ! Er det mulig sier nå jeg at en sånn dame på to ben går fri rundt omkring ? Veldig hyggelig å lese at du har datet også etter at du har vært så åpen 🙂 Vi har alle våre feil/mangler og ingen er perfekte ( takk og lov ) Jeg ønsker deg en flott helg og håper alt er bra med deg 🙂 Klem

    2. Hei vennen. Skulle ønske resten av verden kunne møte livet med din innstilling.. Hvilken ufattelig mye sterkere og mer positiv tilværelse vi alle ville få.
      Har sagt det før og sier det igjen.. Jeg er så fryktelig stolt av deg, og enda mer glad i deg.
      Mange store klemmer.

    3. Ingebjorg: Hei snupp! Jeg føler jeg har funnet den innstillingen jeg kan leve godt med, men det er jo ikke sikkert den funker for andre. Jeg håper uansett jeg klarer å motivere og inspirere litt 🙂

      Jeg er veldig glad i deg også!
      Stooore klemmer <3

    4. Anette: Hei 🙂 Hehe, om det er så ufortjent vet jeg ikke, prøver bare å tøffe meg litt 🙂 Er veldig klar for å møte en flott mann nå, så jeg håper jeg snart finner han eller at han finner meg! Ja, det er moro å få bevist at menn ikke skremmes av dette her:)
      Håper alt er bra med deg også og at vi sees snart! Stor klem 🙂

    5. Om det er tabu eller ikke, er på mange måter egentlig “tilhørerens” problem. Med det mener jeg at så lenge noen prater om noe på en åpen og ærlig måte, er det ikke tabu. Og uansett er det å prate, skrive osv om det, med på å gjøre det mindre tabu! Så alle ære til deg!
      Jeg er også helt enig i at ting vi mener om oss selv, veldig ofte er mye større i våre egne hoder enn hos andre. De rundt har kanskje ikke engang “sett” det man selv ikke er fornøyd med, og stiller seg totalt uforstående når man endelig påpeker det.
      Heldigvis er det veldig mange som ser og ønsker å bli kjent med personen. Ikke “problemene”,
      Og som du sier. De andre driter vi i.

    6. Mario: Hei! så hyggelig med kommentar fra Bergen også 🙂 Jeg er veldig enig at det er mottakers problem. Utfordringen når det kommer til dette temaet, og mange andre litt såre temaer, er at det i mange tilfeller allerede er definert av den som har det, leger osv og dermed blir det ofte ikke snakket om. Man tror, “vet”, antar at tilhører ikke vil godta, anerkjenne, forstå osv. Og dermed har man fratatt tilhører muligheten til å bestemme dette selv.

      Ja, jeg tror absolutt det at det man selv anser som et problem, en “skavank”, en utfordring osv, ikke blir oppfattet som det av andre. Uten at det skal bagatelliseres selvfølgelig. Man er seg selv nærmest, men å være åpen om utfordringene sine, vil man kunne få andres synspunkter på det også. Ved å være åpen vil man kunne bli overrasket.. Og ofte utvises det forståelse fordi den man snakker med har eller har hatt sine utfordringer, sykdommer, sorger osv.

      Ja, Mario, de som bare ser problemer, de kan ha det så godt!

    7. Hei.
      Jeg skriver her, da jeg fikk “feilmelding” når jeg prøvde å sende mail til e-post adressen du har lagt ut.
      Jeg er sykepleierstudent og holder på å skrive en oppgave om læring og mestring til pasienter med stomi, og tema seamliv og seksualitet. Hovedfokuset er jenter i alderen 25-35 år. I oppgaven kommer jeg også til å drøfte de ulike sidene ved det å leve i et fast forhold kontra det å ikke ha fast partner/forhold.
      Jeg har lest flere av innleggene i bloggen din med stor interesse og henvender meg da jeg har noen spørsmål og om du kunne tenke deg å dele dine erfaringer med meg?
      Er også åpen for andre innspill om det er flere der ute som kunne tenke seg å dele erfaringer med meg! Send meg gjerne en mail; [email protected]
      (OBS! Oppgaven skal leveres fredag 14/6-13)

    8. Hei.
      Jeg er sykepleierstudent og holder på å skrive en oppgave om læriing og mestring til pasienter med stomi, og tema seamliv og seksualitet. Hovedfokuset er jenter i alderen 25-40 år. I oppgaven kommer jeg også til å drøfte de ulike sidene ved det å leve i et fast forhold kontra det å ikke ha fast partner/forhold.
      Jeg har lest flere av innleggene i bloggen din med stor interesse og henvender meg da jeg har noen spørsmål og om du kunne tenke deg å dele dine erfaringer med meg?
      Er det flere der ute som ønsker å dele sine erfaringer, er dere hjertelige velkomne til det!
      Om ønskelig ta kontakt med meg på mail; [email protected]

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg