Hei!

Som en del av prosessen før jeg bestemte meg for operasjon, skrev jeg ned utfordringene jeg hadde da (og som jeg har skrevet før ble dette mange sider) og de utfordringene jeg tenkte et liv med pose på magen ville føre med seg.

På listen over utfordringer med stomi stod:

– problemer med å akseptere min egen kropp og å klare å se på meg selv i speilet

– lyd

– klær

– lekkasjer

– intimitet

– strand- og bassengsituasjoner

Nå, litt over fem måneder etter operasjon, er det lite igjen av denne listen. Jeg har av denne prosessen lært å ikke få panikk, men heller puste litt, tenke litt og prøve mer.

Jeg hadde i forkant av operasjonen festet poser på magen og sett meg selv i speilet. Siden jeg selv bestemte at jeg ville ha operasjonen, hadde jeg god tid til å gjøre slike ting og det har gitt avkastning.

Lyd er ikke noe stort problem for meg og jeg bruker ikke mye tid til å engste meg over dette. I begynnelsen var jeg litt bekymret  for lyd og spiste karve hver dag. Jeg har lest at karve skal ha beroligende effekt på magen og jeg opplevde at dette stemte. Nå er det lenge siden jeg har brukt dette og det går veldig fint uten også. Det er jo selvfølgelig situasjoner hvor jeg er mindre lysten på at det skal komme lyder, men det har gått bra foreløpig. Dersom det skulle komme noen lyder velger jeg å ikke gi det noen oppmerksomhet. Det er ikke alltid folk hører det engang og folk som ikke vet om poser vil antagelig ikke forstå hvor lyden stammet fra. Jeg har lovet meg selv en ting; jeg skal aldri, aldri, aldri be om unnskyldning. Forklare, kanskje ja, men aldri unnskylde! Jeg kan jo ikke noe for det jeg 🙂 Som pappa’n min foreslo så fint at jeg kunne si i forkant av f.eks et møte:  “Kommer det lyd er det meg, lukter det er det nabo’n!”

Når det kommer til klær, har jeg tilpasset noe. Av komfortgrunner har jeg kjøpt meg bukser med høyt liv. De strammer ikke over posen og gir i tillegg støtte og stabilitet. Da jeg fant ut dette løste det mye av klesproblematikken.

Store lekkasjer har jeg heldigvis vært forskånet fra, men jeg har opplevd at platene ikke alltid fester like godt på huden. Tetningsringer, konvekse plater og elastisk tape rundt plata (alt fra Coloplast) har hjulpet på dette og gitt en ny og god trygghet.

Når det kommer til intimitet er ikke posen på magen i seg selv til hinder for noe som helst. Der er det eventuelt eget hode, innstilling og selvfølelse man må jobbe med og det vet jeg ikke alltid er lett. Forrige gang jeg hadde stomi hadde jeg veldig store problemer med dette. Jeg forstod ikke at kjæresten min den gangen kunne orke å se på meg eller ta på meg. Denne gangen vet jeg at jeg har kommet lenger og at jeg har en modenhet jeg ikke hadde sist. Selvfølgelig ønsker jeg meg jo en mann som tydelig viser at han ikke bryr seg om stomien og jeg tenker at det er fint at han kommuniserer dette og inviterer til trygghet. Og jeg må være flink til å si i fra at jeg trenger nettopp det. Det er mange som ikke vet hva stomi, pose på magen eller utlagt tarm er og da trenger de informasjon for å forstå og kanskje få avkreftet noen myter. Det er greit nok, jeg har ingen problemer med å snakke om dette. Skulle det være slik at en mann allikevel ikke aksepterer meg i den versjonen jeg nå opptrer i, ja, da trenger jeg virkelig ikke han!

Når det gjelder strand- og bassengsituasjoner har jeg ikke enda fått testet ut dette. På en måte gleder jeg meg til å gå i bikini med posen full synlig, men hodet høyt hevet og stolthet i blikket. Det at jeg bestemte meg for å få pose på magen reddet livet mitt. Ikke fordi jeg hadde en livstruende sykdom som krevde en slik forandring, men fordi livet jeg hadde før til slutt ble umulig å leve videre. Så jeg har all grunn til å være stolt og det skal jeg jammen vise!

Klem fra Linn – versjon 2.0