Hei 🙂

Da jeg, i begynnelsen av juni, var på foredrag i regi av Norilco, sa stomisykepleieren der noe som festet seg hos meg. Jeg klarer ikke ordrett å gjengi hva hun sa, men hun gav en oppfordring til familie og venner om aldri å gi opp, aldri slutte å invitere selv om den inviterte ofte takker nei eller avlyser i siste liten. Dette rørte ved noe velkjent og selvopplevd og jeg ønsker med dette å sette fokus på noe viktig.

Kanskje har du selv opplevd å invitere noen som aldri kommer. Gang etter gang inviterer du og gang etter gang skjer det samme; personen uteblir. I siste liten får du en sms. Etterhvert tenker du kanskje at det ikke er noen vits i å invitere lenger og dropper det. Ikke gjør det er du snill, det er viktig at du fortsetter. Denne personen har kanskje nesten gitt opp seg selv, så ikke gjør det du også. Det å bli invitert gir en god følelse av å bli husket på, være ønsket og inkludert, selv om man innerst inne vet at det er vanskelig, kanskje til og med umulig, å møte opp.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har selv kjent dette på kroppen og jeg kjenner nå på ettervirkningene. Det er nå jeg ville hatt alle invitasjonene til alt det morsomme og sosiale, men noen har gitt opp på veien. Det føles litt sårt, men på en måte forstår jeg også. Det har sikker utad sett ut som om jeg ikke har hatt lyst, at jeg har kommet med forklaringer, bortforklaringer og unnskyldninger uten hold i. Det var hold i alt, jeg turte bare aldri å fortelle den hele og fulle sannheten fordi jeg skammet meg sånn. 

Slik er det med mange andre også. Vi har alle vårt og noen mer enn andre. Og det er ikke alltid lett å delta når kroppen eller hodet sier stopp. Desto viktigere er det, som familie og venn til denne personen, og ikke utelate. Ikke ta avgjørelsen du, la personen selv få lov til å gjøre det.

Å klare og delta en gang nå og da, innimellom, kan både føles som en seier og gi stor og langvarig glede.Og håp, ikke minst!

Så send den invitasjonen, gjør det!

Ikke gi deg!

Klemmer 🙂