Hei alle sammen!
I morgen er det faktisk et år siden operasjonen! Hurra for meg!
Ett helt år har jeg hatt pose på magen og det året har gått så fort. Vips rips, så var det unnagjort!
Dette året har gitt meg så mye glede, så mange overraskelser og så mange gode opplevelser. Ting har skjedd dette året som jeg ville gått glipp av dersom jeg ikke hadde bestemt meg for operasjon og valgt å investere i livet mitt. Jeg er så uendelig glad for valget jeg tok!
Jeg hadde mange planer for året som nå ligger bak meg. En del har blitt gjennomført, men det er mye jeg ikke har rukket eller hatt ork til også. Det har kostet litt å gjennomføre operasjoner og store forandringer, jeg har i perioder vært veldig sliten, men det kommer seg! I morgen starter år 2 og da skal jeg sørge for å sette i gang med resten av planene og oppgraderer til versjon 3.0 veldig snart.
Jeg har oppnådd så mye dette året, men trodde, for å være ærlig, at jeg skulle ha kommet enda lenger enn jeg har gjort. Målene var nok veldig ambisiøse og de tok nok for seg meg isolert sett. Jeg glemte visst alt annet som skjer rundt omkring med og i livet. Men på den annen side hadde jeg kanskje ikke kommet så langt som jeg har gjort dersom jeg ikke hadde laget slike store, flotte mål å strekke meg etter heller.
Det har overrasket meg litt i det siste at de 28 årene jeg har levd med frykt, flukt og redsler har satt seg så godt fast som de har. Det har skuffa meg litt faktisk, skuffa meg at jeg innimellom har måttet godta et “babystep” når jeg helst ville tatt et “giant leap”. Men, kjære vene, det er babysteps og det går forover! Jeg er veldig glad for at det går den veien og at jeg ikke lenger står stille! Det får være stort nok og godt nok! Jeg gir meg selv lov til å senke kravene, men skal fremdeles ha planer og mål å strekke meg etter.
Noen burde jammen servert meg frokost på senga siden jeg har tilnærmet bursdag i morgen, men jeg får nok ta ansvaret selv siden jeg har glemt å minne mine kjære og nære på at dagen i morgen er en stor dag og at den er min (strengt talt kom jeg på det selv bare for to timer siden!) 🙂
Jeg heier på dere!
Stor klem
<3
Jeg er heldig som har så fin venninne! Fikk denne nydelige blomstebuketten av verdens beste Therese 1.februar <3
Hei & hopp Linn ! Grattis med dagen i morgen, det ER en merkedag – årsdagen for når du fikk din stomi. Jeg har alltid mye tanker denne dagen – som for min del er 20.juli – en fantastisk flott solskinnsdag 2009 – mandag var det også… Husker alle detaljer helt til jeg fikk masken på operasjonsbordet – gjennomgår alt dette hver 20.juli, jeg :D). Det blir jo litt vagere for hvert år, men det er der – og den dagen vil nok alltid forbli en merkedag for meg. Jeg visste jo heller ikke hva de ville finne under operasjonen – eller hvilken beskjed jeg ville få når jeg våknet, men jeg fikk verdens beste beskjed og verdens nydeligste lille stomi ( hun er bare 2,5 cm i diameter, og egentlig litt for lav = lekkasjer = derfor irrigerer jeg..) Du sier at du er litt skuffet over at “ting tar litt tid”, og sånn er det bare… Jeg har hatt Puffe i snart 4 år – og nå først føler jeg meg “comfy” og glemmer at jeg har henne. Det BLIR et annet liv med stomi, man får et handicap som man må ta hensyn til uansett hvor bra det funker…. Inniblant blir man lei, frustrert, tenker ” hvorfor meg” etc… men, Linn det går over… det er egentlig bare å tenke på hvordan det hadde vært hvis du ikke hadde valgt stomi – worse I guess..?! Nå, etter snart 4 år funker det som bare det, jeg har latt stomien bli en del av meg, jeg tar på henne og kjenner at det er en del av MEG.. Så, Linn : la de dårlige dagene og de små skrittene du må ta av og til bare komme og gå – det BLIR bedre etterhvert, og du vil snart komme til å ta LAAAAANGE skritt ! Grattis med morgendagen ! Kos & klem fra meg og Puffe :D)))
Gratulerer Linn:-)Glad på dine vegne:-)
Gry Linås: Hei og hopp, Gry! Jeg skjønner hva du mener med å gjenoppleve dagen, føler jeg gjør det i dag. Jeg var livredd i forkant, både for det ene og det andre. Redd for operasjon, for narkose,for å være alene osv. Da jeg våknet opp på postop og de hadde smuglet inn mamma til meg, var det første og antageligvis det eneste jeg sa til henne før jeg sovnet igjen: “Mamma, det gikk bra!” Det var så mye som skjedde den dagen og jeg har helt klump i halsen i dag når jeg tenker på alt. Og så holder jeg på å le meg i hjel når jeg tenker på gledesutbruddet jeg hadde da sykepleieren kom inn på rommet mitt med en loffskive med jordbærsyltetøy på. “ÅHH, SÅ FANTASTISK” utbrøt jeg og mamma og Silje knakk sammen i latter. Jeg, litt i bakrus etter operasjonen, men ikke kvalm denne gangen, mente vel at dette var en helt passende reaksjon på litt mat.
Det er jo forskjellige grunner til at man har stomi, men jeg har det fordi jeg har valgt det selv og fordi jeg levde med et enormt handikap før. Derfor nekter jeg å kalle det å ha stomi for et handikap. Sammenlignet med før har jeg null stress og begrensning. Men, jeg kan forstå at andre tenker anderledes og det er lov!
Stor helgeklem <3 <3
Hei Linnemor! Jeg husker så godt den 01.02.12. Er så glad for at du tok det valget du gjorde den dagen og for at du satte deg store mål. Du har nemlig oppnådd mange av de målene allerede! Jeg som står deg så nær, er utrolig stolt over ditt pågangsmot og ståpåvilje.
Klem fra mamma.
Noen sa en gang:
Om ikke målene dine gjør deg livredd er de ikke store nok.
Jeg er stadig vekk livredd, men man blir vant til det. Og målene nås 😀 Ofte 😉
Hei! Leste nettopp om deg i Kamille og ble så imponert at jeg bare måtte skrive det til deg. Jeg er sykepleier og har møtt mange med stomi, men makan til positiv holdning som du har, har jeg aldri opplevd! Stå på, du er nydelig! Klem!
Vigdis: Hei Vigdis! Takk for at du skriver til meg 🙂 Takk for veldig fine ord! Jeg hadde et miserabelt liv tidligere og ville egentlig ikke leve lenger, men jeg bestemte meg for å velge livet og få pose på magen. Og slikt blir man jo positiv av! Jeg kan gjøre så mye mer og være så mye mer enn jeg kunne tidligere. Derfor er jeg glad 🙂 Stor klem 🙂
Hei, jeg har også nettopp lest Kamille og fikk bare veldig lyst til å si: du er flott! Heia!
Marie
Anonym: Hei Marie! Tusen takk for kommentar og flotte ord! Heia tilbake! klem 🙂
Olgamors Finurligheter: Hei og hopp! Tror du har veldig rett i det der. Skal legge meg det på minnet! klem til deg <3
Anne Holter Larsen: Hei mamma 🙂 Takk for veldig fine ord og for at du alltid er der 🙂 1.feb 2012 var en rar dag med mange følelser, godt at du var ved min side hele dagen! Stor klem
Cecilie: Takk, Cecilie! Stoor klem 🙂