Gi faen!

Hei og hopp, flotte folk!

I går ettermiddag da jeg stod hjemme og gjorde meg klar til å dra på trening (Piloxing av alle ting!), kom de gamle redslene, fryktene og strategiene snikende innpå igjen. “Hva om..?” “Tenk om…?” “Hvordan skal jeg komme meg unna?” “Hvordan kan jeg be Therese redde meg under treningstimen?”

Men i hule heite, når skal dette gamle instinket gi slipp på det som en gang var og forstå at det er nye tider nå? Nye tider, gode tider, glade tider!

Tydeligvis skal det ta sin tid å omstille seg og et klokt hode sa til meg at det er noe som heter å skynde seg langsomt. Så det er det jeg nå holder på med, jeg skynder meg med babysteps, lave skuldre og pust som går godt ned i magen. Man blir ikke så trent av det, men man blir nok veldig avslappa og harmonisk!

Men, poenget er at samtidig som jeg skynder meg i dette, dersom man ser bort i fra utålmodigheten, behagelige tempoet, skal jeg gi mer faen! For ei jente som er opplært hjemmefra til ikke å banne, er ikke dette pent å si, men jeg tenker at opphavet tilgir meg når de ser at det brukes til en god sak. Målet helliger middelet!

Hver morgen fremover skal  jeg skule litt lurt på meg selv i speilet og si “Gi litt faen’a, Linn!” Jeg skal gjenta det inni meg mange ganger i løpet av dagen. Jeg skal gi faen i å bry meg om alt, jeg skal gi faen i å tenke situasjoner igjennom i forkant, jeg skal gi faen og ta meg selv mindre høytidelig, jeg skal gi faen og lære meg å trekke mer på skuldrene, jeg skal gi faen og le høyere, og snart, når jeg er klar for det, skal jeg gi faen i å drasse rundt på denne tunge, utdaterte bagasjen fra fortiden.

Min indre gudinne lusker fnisende, rakrygget og nonchalant rundt med øyne fulle av faenskap og fanteri.

Dere, gi f’a 🙂 Jeg heier på dere!

Klem 🙂

 

 

 

 

16 kommentarer
    1. Bra skrevet, nå skal jeg gi f… og ikke ta alt negativt inn. Har en sønn med Chrons som heldigvis slapp stomi. Virkelig sterkt av deg at be om stomi, du har vært gjennom mye. Har du tips til ungdom med tarmsykdom? Ha en fin dag videre!

    2. Helena: Helena: Hei Helena! Takk for kommentar:) Ikke alltid lett å gi f, men det hjelper litt å både tenke og si det høyt synes nå jeg 🙂 Jeg tror nok ikke jeg er det rette til å gi råd rundt tarmsykdom, jeg har ikke direkte slitt med det selv. De rette å snakke med er leger, stomisykepleiere og bandagister tenker jeg. Skal jeg snakke for meg selv, er jeg veldig glad for at jeg opererte. På den måten har jeg klart å starte livet mitt på ordentlig! Så jeg er bare glad for og i stomien jeg! Håper det går bra med sønnen din! Det er tøft å være ung og syk, håper han har noen å snakke med om han trenger det! Si i fra om det er noe jeg kan gjøre! Ha en fin kveld videre! Klem <3

    3. Jeg fikk akutt midlertidig stomi og bare koser meg når jeg leser at du tar deg selv i nakken. Jeg skulle vist om deg da jeg hadde mine mørke dager. Nå har jeg fått lagt tilbake tarmen, men sliter ennå med psyken. Ikke pga stomidelen, men fordi jeg var alene om det med lite informasjon og oppfølging. Du er et flott forbilde. IKKE sett livet på vent <3

    4. BollaMia: Hei! Takk for fin kommentar! Ja, kanskje vi kunne snakket sammen da du hadde de mørke dagene. Det er synd det mangler på informasjon og oppfølging! Jeg har forståelse for at man har det slik, jeg hadde det også sånn da jeg hadde stomi selv. Tror det spiller inn hvordan og hvorfor man fikk stomien og hvor god tid man hadde til å forberede seg. Jeg styrte prosessen helt selv og kunne ta meg god tid da jeg hadde en skade og ingen sykdom. Livet mitt var på vent i 28 år, men nå har jeg slutta med det! Klem til deg! Heier på deg! PS: Ikke slit med psyken alene, håper du ber om noen å snakke med!

    5. Hei Linn! Kom tilfeldig over bloggen din. Jeg jobber selv som lege og det er ikke alltid vi er så flinke til å tenke over de psykiske og sosiale aspektene ved stomi. Det jeg har lest her vil nok hjelpe meg med å huske på det!
      Du er vakker! 🙂

    6. Tusen takk for at du deler dine opplevelser rundt dette med å få stomi. Jeg har nettopp selv bedt om Stomi, fordi jeg har vært syk i over 20 år og prøvd det meste. Som du og sier – har det vært et liv fullt av begrensninger, frykt og nøye planlegging av alt som skal gjøres. Har ikke vært sosial på flere år. Det som hjalp meg med denne avgjørelsen til slutt, var å lese om de som lever godt med stomien. Jeg er klar for å begynne å leve livet mitt igjen. Tusen takk for at du deler 🙂

    7. Tone: Hei Tone! Takk for kommentar og herlig kompliment! Det jeg skriver om i blogginnlegget du har kommentert, er mest knyttet til tiden før stomien. Jeg har bra psykisk og sosialt nå. Allikevel er det viktig at leger tenker over disse aspektene, men jeg mener at man bør fokusere mer på det positive rundt det å leve med stomi. Jeg savner det både fra leger og på nettet. Linn 🙂

    8. Anita: Hei Anita! Takk for kommentar. Så flott å høre at du har bestemt deg for at nok er nok. Man blir sliten av å ha det slik som du beskriver og som jeg kjenner meg så godt igjen i. Jeg er sikker på at du kommer til å få det så mye bedre når du kan leve mer i nuet og slippe all denne planleggingen og frykten. Og det kommer til å bli så fint å begynne å leve igjen! Når skal du operere og hvor? Jeg heier på deg, Anita! Masse lykke til! Hør gjerne i fra deg igjen om det er noe jeg kan bidra med på et eller annet vis. Stor klem 🙂

    9. Hei igjen Linn 🙂 Jeg har fått time til operasjon på Voss sykehus den 23. mai. Det er colostomi jeg får (lukkemuskelen min som ikke fungerer) Jeg er så klar nå for å få et bedre liv uten smerter, frykt og begrensinger i massevis. Skal bli deilig å kunne være sosial igjen. Reise på turer og spise god mat. Jeg er så inderlig glad for jeg kom over bloggen din. Det har gjort meg tryggere i avgjørelsen om å få stomi nå og si ja takk til et verdig liv igjen. Når jeg leser bloggen din, leser jeg om en dame som stråler og lever godt med stomi. Du inspirerer meg til å ta fatt i livet mitt og få stråle igjen. For jeg vet at inni meg er den en sprudlene og glad dame som venter på å bli satt fri 🙂 Takk kjære Linn for at du deler dine erfaringer. Det hjelper meg og mange flere som skal ha stomi eller har det allerede. Stor klem fra meg

    10. Anita: Hei, kjære Anita! Veldig sent svar fra meg, beklager det! Nå har du operert og jeg er spent på hvordan du har det. Håper du skriver til meg! Vi har ganske så lik bakgrunn høres det ut som!
      Jeg er så inderlig glad for at du er glad for at du kom over bloggen min 🙂 Jeg tror og håper du kommer til å få det så mye bedre fremover nå. Man er usikker på mye i begynnelsen og man har mange spørsmål, spør i vei til stomisykepleiere og bandagist. Og gjerne meg om du vil! Jeg heier på deg, Anita! Stor klem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg