Hei alle dere fine folka 🙂
Har noen noen gang påstått om deg at “Du er..” etterfulgt av en eller annen karakteristikk denne personen måtte ha som sin subjektive mening om eller oppfatning av deg?
“Du er” er en sterk formulering og kan både provosere og såre dersom den brukes feil. “Du er” har stor makt og føles bastant, endelig og definerende.
Jeg blir både lei meg og sint når mennesker skal tillegge meg en personlighet eller væremåte av negativ art og påberoper seg retten til å mene at de kjenner meg godt nok til å starte dette med “Du er”.
I alle fall når dette kommer fra noen som ikke kjenner meg, historien min, kampene mine, seirene mine eller alle de mange, fine og stolte skrittene jeg har gått siden februar i fjor.
Jeg har tidligere skrevet at det å få pose på magen gav en slags forklaring. Det ble litt som å vise fingeren og rekke tunge til de som tvilte, undervurderte og bagateliserte meg, handlingene mine og intensjonene mine tidligere. Man velger ikke pose på magen for moro skyld, men fordi man ser at ser at man på denne måten kan leve videre, leve godt og leve stolt. Posen på magen ble mitt utropstegn!
Jeg avlyste ikke avtaler fordi jeg hadde ombestemt meg eller plutselig fant ut at jeg ikke hadde lyst.
Jeg var ikke hjemme fra jobb fordi jeg var lat eller hadde “litt vondt i magen”.
Jeg var ikke usikker og tok forholdsregler fordi jeg tvilte på at jeg egentlig kunne få det til.
Jeg var ikke utrygg fordi jeg hadde dårlig selvtillit.
Jeg lot ikke være å gripe mulighetene fordi jeg ikke ville ha dem.
Jeg takket ikke nei til date fordi jeg ikke hadde lyst på kjæreste.
Jeg ville ikke absolutt sove hjemme fordi min seng var bedre enn den du kunne tilby.
Jeg var og gjorde alt dette fordi alt bunnet i et fysisk handikap.
Et fysisk handikap som var tabubelagt og gav fatale og traumatiske opplevelser.
Jeg var livredd pga dette. Og når man er livredd blir man utrygg. Og når man er utrygg blir man usikker.
Og når man er usikker, utrygg og livredd, ja, da føles det godt da å kunne bli hjemme. Alene.
Men inni meg tvilte jeg aldri. Jeg visste jo at jeg kunne, turte, fikk til, ville, hadde det i meg osv.
Så bare si “Linn, du er så usikker du” eller “Linn, du er ikke så tøff du” for jeg vet at dette ikke stemmer.
Jeg er mye tøffere enn du tror og vet. Og jeg er mye tøffere enn du noen gang kommer til å være!
Så slutt og fortell meg hvem jeg er, det vet jeg, min nære familie og mine nærmeste venner mye bedre enn deg.
Jeg er mye mer enn jeg ser ut til å være:)
Det er DU også og la ingen få lov til å mene noe annet!
Ha en fin torsdagskveld!
Jeg heier på dere!
Peace & Love!
Stor klem <3 <3
Hei Linn 🙂 Kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Det var nesten så jeg begynte å tro på hva andre tenkte/sa om meg den tiden jeg var syk. Det var veldig vondt å ikke bli forstått, ikke så enkelt når problemet er skjult inne i kroppen og man ikke vil brette ut alle detaljene til hvem som helst. Men nå er det ett år siden jeg fikk stomi, hurra! 🙂
Håper du har det fint! Klem 🙂
Øystein: Hei Øystein! Takk for at du skrev til meg! Nei, det er ikke lett når sykdommen ikke vises og, som du sier, man ikke vil fortelle alt til alle. Så bra du roper hurra for stomien! Hurra hurra for deg! Håper du har det fint nå 🙂
Klem tilbake 🙂
Hei igjen Linn ! Du skriver så utrolig BRA !!!! Kjenner meg også veldig godt igjen… Nå går det mye på at de rundt meg “glemmer” at jeg har stomi, og i og med at jeg irrigerer hver dag ( det skal helst gjøres sånn ca på samme tid hver dag – dette gjelder jo også i helgene), så blir jeg ofte invitert på kaffebesøk, middager etc. når det passer for ” alle andre”. Jeg blir ofte da møtt med : “men kan du ikke irrigere før/etter…” ofte føler jeg at setningen ” DU ER vanskelig” kommer slengende etter… Dette synes jeg er ganske respektløst…..Det er selvfølgelig en grunn til at man skal irrigere/ tømme tarmen på sånn nogenlunde samme tid hver dag – det er rett og slett for å få regelmessig avføring – alle andre ” normale” vil jo gjerne ha det ??!!! Dette er ganske irriterende… Nok om det. Innlegget ditt denne gangen handlet om ordene ” du er”, og jeg har lyst til å dele meg deg noe jeg opplevde for et par dager siden : En ” stomi- venninne” sendte meg en melding på FB, hvor hun skrev : DU ER min inspirasjon og mitt forbilde for pågangsmot og livsglede…. jeg syntes det var så godt å få en SÅNN tillitserklæring, jeg har jo bare vært der for henne når det har røynet på …. Jeg har nok slitt litt mindre enn henne, og vært så heldig ha et bedre utgangspunkt på flere områder, men for meg har det bare vært viktig å være et medmenneske og prøve å bidra til at hun skal få selvtillit og livsgnisten tilbake…. Så inniblant er det godt at ordene DU ER også har positive ord bak seg…. Egentlig ER VI alle – unike, og det er flott !!! Ha en toppers dag, Linn – DU ER unik 🙂
Kjære Linn. Jeg ble operert for colostomi i mai i år på Voss. Før operasjonen leste jeg bloggen din ofte. Du ga meg styrke og livsglede og trygghet i forhold til at man kunne leve lykkelig med stomi. Jeg kjente meg godt igjen i det du skrev. Jeg sier som jeg har sagt til deg før. Tusen takk for at du deler. Det er så viktig for andre som har stomi eller som kanskje står foran en stomioperasjon. Jeg prøvde så lenge jeg kunne å jobbe halv dag når jeg var syk. Resten av dagen lå jeg på sofaen med store smerter og var helt utmattet. Det eneste det handlet om for meg, var å hvile nok slik at jeg greidde og jobbe noen timer også neste dag. Det var som å stå midt i mitt livs mareritt når det pågikk. Jeg visste hvor syk jeg var og hva dette kostet, men mine kollegaer visste det ikke for det er ikke synlig. Jeg gjorde jobben min, smilte og var høflig. Det verste var likevel og føle arrogansen og den kalde skulderen fra arbeidsgiver. Jeg klarte meg likevel godt for jeg sa til meg selv hver dag at jeg er en tøffing og slike mennesker som viste meg den kalde skulderen når jeg var for syk til å jobbe fulltid, er ikke tøffe og tåler lite motgang. De flotteste menneskene jeg har møtt er de som har møtt motgang pga sykdom eller annet. Det er sterke mennesker med omsorg for andre og livsglede. Mitt gode humør har fulgt meg hele tiden og hjulpet meg mange ganger og det er en døråpner i møte med andre flotte mennesker. Ingen kunne se på meg hvor syk jeg var, men jeg visste. Jeg er en tøffing som har måttet tåle mye pga plagene før jeg fikk stomi, og det er du og Linn. Så stå på Linn. Jeg heier på deg. Klem fra Anita
Veldig godt skrevet – som vanlig. 🙂 Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.
Helena: Takk, Helena 🙂 klem 🙂
Anita: Hei, kjære, fine du! Beklager veldig sent svar! Det varmer sånn å høre at bloggen min har hjulpet deg i forkant av operasjonen! Jeg får vondt av å lese om erfaringene dine. Det er trist med slike arbeidsgvere, men det er dessverre mange som er slik. Folk har vanskelig for å forstå slike usynlige utfordringer. Og vi er jo snille piker som smiler, vil gjøre en god jobb og prøver å være tøffe utad! Du er definitivt en tøffing, Anita! Jeg er stolt av deg og jeg er glad for at du fikk stomien og har det bedre nå! Jeg heier på deg som du vet 🙂 klemmmmmmm
Gry: Hei, kjære Gry! Ja, folk har nok problemer med å forstå ting de ikke selv har erfart. Det er ikke så logisk for folk at irrigering skal skje på nogenlunde samme tid hver dag, men da er det jo fint at de blir opplyst om det. Jeg har hatt mange fine samtaler med ei venninne som har slitt med overvekt hvor vi fortalte hverandre (det var før min operasjon) om hvilke utfordringer og frykter vi levde med i hverdagen. Mange av tingene hun nevnte hadde ikke jeg tenkt på at var utfordringer for henne. Og motsatt. Så vi må bare være tålmodige og åpne, begge veier, så vil vi bedre forstår hverandre alle sammen 🙂
Det er veldig fint med slike “Du er”-tilbakemeldinger når de går i positiv retning!
Du er unik selv 🙂
Stoooor klem <3