Linn – i pose og sekk – om å fokusere på det man kan gjøre noe med og ikke bry seg med alt det andre!

Når jeg tar på meg ettertankebrillene mine og ser tilbake på livet mitt slik det var før 1.februar, ser jeg ikke bare hvordan livet serverte meg sitroner, men jeg ser også hvordan jeg i tillegg sådde og dyrket de selv. Gjødslet de må jeg også ha gjort, for de ble mange og store gjennom årenes løp.

Jeg ble for alvor gjort oppmerksom på alle disse sitronene da jeg ryddet i skuffer og skap her om dagen. Og der fant jeg brev, historier og dikt jeg har skrevet til meg selv, til verden, til skjebnen og til livets urettferdighet. Tidligere når jeg har ryddet, har jeg tenkt at alt dette nedskrevne er en del av meg og at det derfor må bevares for å kunne oppleves igjen senere.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men nå var nok nok! Jeg orket ikke denne klumpen om foten lenger. Alt som ikke var dagbøker ble kastet. Jeg trenger ikke denne påminnelsen om det vonde. Jeg har jo åpnet og gått inn gjennom nye dører og da kan jeg ikke ha fortiden som stadig roper på meg fra andre rom.

Linn som lever nå, ville ikke levd slik Linn levde før, men man må alltid se livet, handlinger, tanker og følelser i lys av den tiden de ble opplevd i. Man er forhåpentligvis mer erfaren og klok nå enn man var før.
Det hjelper ikke meg nå å se tilbake og tenke at jeg burde gjort, skulle gjort eller kunne gjort. Jeg gjorde nok bare så godt jeg kunne der og da.

Man må bli moden nok, trygg nok, sterk nok, lei seg nok, forberedt nok og motivert nok til å begynne å tilsette litt sukker og lage saft av sitronene! Jeg har endelig gjort det og jeg deler gjerne med verden!

<3

Klem

Hei igjen alle!

Dersom et perfekt liv er å ha en kropp uten feil, mangler eller omorganisering….

Dersom et perfekt liv er å ha skapene fylt opp av dyre klær, sko og sminke….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dersom et perfekt liv er å ha en fet bankkonto….

Dersom et perfekt liv er å alltid gjøre de riktige tingene….

Dersom et perfekt liv er å alltid ha kontroll….

Dersom et perfekt liv er å være perfekt lykkelig….

Dersom et perfekt liv er å være bedre enn andre….

.. ja, da har ikke jeg mye å skilte med og takk og lov for det.

Jeg er perfekt uperfekt og stolt av og glad for å være det!

Jepp, jeg har en liten, uskyldig pose på magen og den er beviset på at jeg tok ansvar for livet mitt, at jeg snudde noe sårt, hemmelig og vanskelig til noe å være stolt av og åpen om. 

Det er deilig å være litt anderledes!

Man kommer langt med hodet og hjertet på rett sted! Så lenge disse kroppsdelene sitter der de skal, spiller det ingen rolle hvor resten er festet!

Jeg slår et slag for det perfekte uperfekte! Gjør dere?

Klem  c”,)

Hei!

Hver dag, flere ganger om dagen, diskuterer jeg med meg selv, men blir ikke helt klok på spørsmålet “Er stomi tabu?”.

Jeg har googlet “definisjon tabu” og Wikipedia sier at “Tabu er et ord med polynesisk opphav som innebærer en allmenn oppfatning, ofte grunnet i religion, om at noe er hellig, ukrenkelig, urørlig og forbudt”. Ikke ser jeg at stomi passer inn under noe i denne definisjonen. Ergo, er da ikke stomi et tabu?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tror at vi heller, i stedenfor å si at stomi er tabu, kan si at temaet er vanskelig å snakke om og være åpen om for den som har det selv. Og hvorfor er det slik? Tenker vi at andre vil tenke dårlig om oss siden vi har det? Vil de synes vi er ekle? Vil de ikke være vennene eller kjærestene våre om vi forteller at vi har det?

Å få stomi er en stor omveltning som påvirker selvbilde, selvtillit og identitet. Mange opplever tap av kontroll når de får stomi. Kontrollen vi lærte å ha som barn opphører.

Forrige gang jeg hadde stomi, ville jeg helst ikke at noen utenom familien skulle vite om det. Jeg taklet ikke min nye utforming og var også overbevist om at andre heller ikke ville gjøre det. Jeg rett og slett skammet meg.

13 år senere valgte jeg selv ny operasjon og hadde god tid til å tenke og forberede meg i forkant. Jeg hadde en skade, ikke en sykdom, derfor kunne jeg gjøre det slik. På forhånd, før operasjonen, bestemte jeg meg for at jeg skulle tenke anderledes denne gangen. Jeg bestemte meg for å gi mer f og leve livet slik jeg selv ville, uten begrensning. Fra å ha det ulevelig, fikk jeg livsmot og livsglede. Jeg ønsker derfor å gi denne vanskelige åpenheten et ansikt og en stemme.

Siden jeg selv har følt på det, forstår jeg godt de som synes det å ha fått stomi er tungt og vanskelig, men jeg ønsker så gjerne at de ikke skal ha det sånn. Jeg vil ikke at noen skal være flaue eller skjemmes over å ha en, eller kanskje to, poser på magen. Folk flest er rause og vil både forstå, akseptere og være nysgjerrige. Kanskje trenger noen litt mer informasjon enn andre, men jeg tror de færreste, ytterst få, vil avvise eller mislike noen pga en liten pose. Og de ytterst få menneskene skal man ikke bry seg med, de trenger man ikke i livet sitt uansett!

Er det ikke slik at ting man plages med, sliter med, skjemmes over osv er verre og større for den det gjelder enn de rundt? Veldig mange ting og temaer er mer vonde og vanskelige inni hodene våre enn hva de ender opp med å bli for andre.

Jeg har både fått nye venner og blitt bedt ut på date etter operasjon og bloggoppstart. Dette tenker jeg er på grunn av, og ikke til tross for,  posen på magen og åpenheten rundt den!
Jeg har en lykkepose på magen faktisk!

Fokuser på hva du kan gjøre noe med og gi f i alt det andre!
Livet er nå, ikke siden!

Klemmer 🙂

Hei!

 Endelig kom artikkelen i EUB! Moro å kjøpe avis med sitt eget ansikt på forsiden 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hei!

Denne bloggen skal absolutt ikke dreie seg om trening, men jeg tenkte at et unntak både kan underholde og unnskyldes.

Jeg våknet i dag og tenkte at jeg skulle trene et eller annet, men jeg visste ikke helt hva. En kikk på timeplanen til Letohallen, fortalte meg at det var en Body Balance-time kl 20. ..”en perfekt blandning av yoga-, tai chi og pilates som fører til at du blir konsentrert og avspent.”  “Høres fint ut det,” tenkte jeg, “men dæven så skummelt å gå på noe slikt for første gang alene’a!” (les: uten Therese!).

Så da begynte jeg å diskutere med meg selv. Skulle jeg A) gå/jogge noen runder rundt Nordbytjernet eller B) prøve Body Balance alene?
Alternativ A var en safe løsning som ikke involverte annet selskap enn mitt eget. Alternativ B var noe nytt og anderledes utenfor komfortsonen.
Hmmmm.. tenke.. tenke..tenke.. og så gikk jeg for B!

Jeg så for meg at alle andre fremdeles hadde sommerferie og at de eneste i salen dermed kom til å bli instruktøren og meg selv. Da kunne jeg f.eks si “Jeg har aldri vært med på denne timen før. Jeg fikk  pose på magen for seks måneder siden og dette er et eksperiment for å se om denne treningen funker å trene med min nye og noe ommøblerte kropp! Og jeg har hørt at yoga setter i gang systemet, så om det kommer noen morsomme lyder, er det bare meg!” Jepp, det skulle jeg si. Så visste hun om det og jeg kunne slappe av.

Men oioioi, alle andre hadde jo ikke fremdeles sommerferie. I alle fall ikke de ti andre som var i salen da jeg kom. Jaja, jeg fikk bare la det stå til! Av med sokker, frem med matte, knær over tær, frem med bekken, inn med magen, strekk, se i taket og puuuuuust.

Det eneste som satte begrensningene denne gangen, var skjelvende lårmuskler i statiske posisjoner. Posen bare var der, satt godt fast og gjorde ikke noe ut av seg! På et eller annet tidspunkt, i en eller annen posisjon med lang utpust og hendene og blikket vendt opp mot taket, holdt jeg på å begynne å gråte. Jeg vet ikke hva som skjedde jeg, men jeg tror jeg bare var lettet og glad. Kanskje denne yogaen gjorde meg litt sårbar rett og slett. Jeg fant raskt ut at dette ikke var tid og sted for å stå og være følsom, så jeg presset føttene hardere i bakken og tok meg sammen.

Vell gjennomførst første Body Balance-time alene! Alt gikk bra, ingen lyder og den eneste oppmerksomheten jeg tiltrakk meg var kanskje da jeg velvet i en balanseøvelse på knærne.

Hehe.. dette var da ikke farlig i det hele tatt og denne timen skal jeg absolutt være med på igjen! Godt med alt som er unnagjort for første gang!

Klem fra meg som antageligvis er like bevegelig som en trestokk i morgen!

Hei alle 🙂

“En forandring åpner dører, også for andre!” har min kloke mamma sagt til meg mange ganger de siste månedene. Jeg liker denne setningen godt og er ganske sikker på at det er mye sannhet i den.

Min forandring begynte så smått i fjor høst, ble virkelighet 1. februar i år og offentliggjort i form av min noe anderledes blogg på Facebook 17.februar.

I de seks månedene jeg har blogget, har jeg fått drøssevis med mailer, kommentarer og private Facebook-meldinger fra kjente og ukjente, folk jeg regnet med og andre som helt overraskende har støttet og fulgt meg. Jeg får høre at bloggen min inspirerer, motiverer og setter i gang tanker om eget liv. Og jeg blir oppfordret til å fortsette fordi det jeg skriver om er anderledes.

Forandringen jeg har gjort i mitt eget liv, åpner dører for meg selv og jeg har en følelse av at jeg ikke går gjennom dem alene!
Jeg håper vi har skapt en positiv spiral og en større takhøyde for å være seg selv, i all sin prakt, full av stolthet og verdighet!

Det er ingen som er perfekte og det er det som er så fint!

Jeg heier på dere!

Klemmer c”,)

Hei!

Jeg lå og tenkte litt i går etter at jeg hadde lagt meg.

Jeg er så glad for at jeg kan si at jeg har det fint nå på grunn av stomien, ikke til tross for at jeg har den!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne lille posen på magen har gitt meg muligheter jeg aldri før har hatt!
Er det begrensninger nå, sitter de i hodet og kan jobbes med.

Og gledene som frykten før spiste opp, har nå fått liv og står store og sterke på egne bein!  
Er det noe som rører seg i magen nå, er det kun sommerfugler som danser.

Så, på grunn av stomien, skal jeg nå søke jobber, trene, være tilgjengelig for mannen i mitt liv, spise ute, danse, gripe mulighetene og nyte!

Jeg ser fremover, uten begrensninger. Jeg kan få til det jeg vil og jeg kan være den jeg vil være!

Klem 🙂

Hei 🙂

Da jeg, i begynnelsen av juni, var på foredrag i regi av Norilco, sa stomisykepleieren der noe som festet seg hos meg. Jeg klarer ikke ordrett å gjengi hva hun sa, men hun gav en oppfordring til familie og venner om aldri å gi opp, aldri slutte å invitere selv om den inviterte ofte takker nei eller avlyser i siste liten. Dette rørte ved noe velkjent og selvopplevd og jeg ønsker med dette å sette fokus på noe viktig.

Kanskje har du selv opplevd å invitere noen som aldri kommer. Gang etter gang inviterer du og gang etter gang skjer det samme; personen uteblir. I siste liten får du en sms. Etterhvert tenker du kanskje at det ikke er noen vits i å invitere lenger og dropper det. Ikke gjør det er du snill, det er viktig at du fortsetter. Denne personen har kanskje nesten gitt opp seg selv, så ikke gjør det du også. Det å bli invitert gir en god følelse av å bli husket på, være ønsket og inkludert, selv om man innerst inne vet at det er vanskelig, kanskje til og med umulig, å møte opp.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har selv kjent dette på kroppen og jeg kjenner nå på ettervirkningene. Det er nå jeg ville hatt alle invitasjonene til alt det morsomme og sosiale, men noen har gitt opp på veien. Det føles litt sårt, men på en måte forstår jeg også. Det har sikker utad sett ut som om jeg ikke har hatt lyst, at jeg har kommet med forklaringer, bortforklaringer og unnskyldninger uten hold i. Det var hold i alt, jeg turte bare aldri å fortelle den hele og fulle sannheten fordi jeg skammet meg sånn. 

Slik er det med mange andre også. Vi har alle vårt og noen mer enn andre. Og det er ikke alltid lett å delta når kroppen eller hodet sier stopp. Desto viktigere er det, som familie og venn til denne personen, og ikke utelate. Ikke ta avgjørelsen du, la personen selv få lov til å gjøre det.

Å klare og delta en gang nå og da, innimellom, kan både føles som en seier og gi stor og langvarig glede.Og håp, ikke minst!

Så send den invitasjonen, gjør det!

Ikke gi deg!

Klemmer 🙂

Hei!

Som en del av prosessen før jeg bestemte meg for operasjon, skrev jeg ned utfordringene jeg hadde da (og som jeg har skrevet før ble dette mange sider) og de utfordringene jeg tenkte et liv med pose på magen ville føre med seg.

På listen over utfordringer med stomi stod:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– problemer med å akseptere min egen kropp og å klare å se på meg selv i speilet

– lyd

– klær

– lekkasjer

– intimitet

– strand- og bassengsituasjoner

Nå, litt over fem måneder etter operasjon, er det lite igjen av denne listen. Jeg har av denne prosessen lært å ikke få panikk, men heller puste litt, tenke litt og prøve mer.

Jeg hadde i forkant av operasjonen festet poser på magen og sett meg selv i speilet. Siden jeg selv bestemte at jeg ville ha operasjonen, hadde jeg god tid til å gjøre slike ting og det har gitt avkastning.

Lyd er ikke noe stort problem for meg og jeg bruker ikke mye tid til å engste meg over dette. I begynnelsen var jeg litt bekymret  for lyd og spiste karve hver dag. Jeg har lest at karve skal ha beroligende effekt på magen og jeg opplevde at dette stemte. Nå er det lenge siden jeg har brukt dette og det går veldig fint uten også. Det er jo selvfølgelig situasjoner hvor jeg er mindre lysten på at det skal komme lyder, men det har gått bra foreløpig. Dersom det skulle komme noen lyder velger jeg å ikke gi det noen oppmerksomhet. Det er ikke alltid folk hører det engang og folk som ikke vet om poser vil antagelig ikke forstå hvor lyden stammet fra. Jeg har lovet meg selv en ting; jeg skal aldri, aldri, aldri be om unnskyldning. Forklare, kanskje ja, men aldri unnskylde! Jeg kan jo ikke noe for det jeg 🙂 Som pappa’n min foreslo så fint at jeg kunne si i forkant av f.eks et møte:  “Kommer det lyd er det meg, lukter det er det nabo’n!”

Når det kommer til klær, har jeg tilpasset noe. Av komfortgrunner har jeg kjøpt meg bukser med høyt liv. De strammer ikke over posen og gir i tillegg støtte og stabilitet. Da jeg fant ut dette løste det mye av klesproblematikken.

Store lekkasjer har jeg heldigvis vært forskånet fra, men jeg har opplevd at platene ikke alltid fester like godt på huden. Tetningsringer, konvekse plater og elastisk tape rundt plata (alt fra Coloplast) har hjulpet på dette og gitt en ny og god trygghet.

Når det kommer til intimitet er ikke posen på magen i seg selv til hinder for noe som helst. Der er det eventuelt eget hode, innstilling og selvfølelse man må jobbe med og det vet jeg ikke alltid er lett. Forrige gang jeg hadde stomi hadde jeg veldig store problemer med dette. Jeg forstod ikke at kjæresten min den gangen kunne orke å se på meg eller ta på meg. Denne gangen vet jeg at jeg har kommet lenger og at jeg har en modenhet jeg ikke hadde sist. Selvfølgelig ønsker jeg meg jo en mann som tydelig viser at han ikke bryr seg om stomien og jeg tenker at det er fint at han kommuniserer dette og inviterer til trygghet. Og jeg må være flink til å si i fra at jeg trenger nettopp det. Det er mange som ikke vet hva stomi, pose på magen eller utlagt tarm er og da trenger de informasjon for å forstå og kanskje få avkreftet noen myter. Det er greit nok, jeg har ingen problemer med å snakke om dette. Skulle det være slik at en mann allikevel ikke aksepterer meg i den versjonen jeg nå opptrer i, ja, da trenger jeg virkelig ikke han!

Når det gjelder strand- og bassengsituasjoner har jeg ikke enda fått testet ut dette. På en måte gleder jeg meg til å gå i bikini med posen full synlig, men hodet høyt hevet og stolthet i blikket. Det at jeg bestemte meg for å få pose på magen reddet livet mitt. Ikke fordi jeg hadde en livstruende sykdom som krevde en slik forandring, men fordi livet jeg hadde før til slutt ble umulig å leve videre. Så jeg har all grunn til å være stolt og det skal jeg jammen vise!

Klem fra Linn – versjon 2.0

Hei igjen!

Det er et par ting jeg funderer litt på og som jeg håper at dere andre med stomi (og gjerne dere andre også om dere har noen kreative forslag!) kan hjelpe meg med.
Jeg bruker endelt utstyr og tenker at det kan gi meg noen utfordringer innimellom hva gjelder skifting og ingen tilgang på vann.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Utfordring 1: Skifting av pose inne på en trang bås uten vann

Utfordring 2: Skifting av pose på vanlig toalett (f.eks på restaurant) hvor vasken er utenfor toalettet og jeg dermed ikke har tilgang på vann

Utfordring 3: Skifting av pose når man er på besøk

Det gjør meg overhodet ingenting at “alle” vet at jeg har stomi, men jeg kjenner litt på en dårlig følelse ved å måtte gå ut av badet, kanskje forbi folk og ut i søpla. Vet at dette er noe jeg bare må akseptere og jobbe med (og det går bedre nå enn f.eks for 4 mnd siden), men er åpen for noen gode strategier.

Utfordring 1 og 2 tror jeg jeg bare skal utsette meg for en dag slik at jeg får øvd meg. Eksponeringsterapi må vel være bra! Og jeg tenker at det er fint å ha testet og fått prøvd seg litt i kontrollerte former før jeg virkelig må. Her gjør det gamle kontrollbehovet seg gjeldende, men det skal det få lov til. Det er fint å føle på trygghet.

Hører gjerne fra dere!

Linn

c”,)